A Roof with a View

Kom og besøk meg, sa Faune. Kom og drikk kaffe på takterrassen min. Jeg har Brooklyns beste utsikt.
Hun har sine ord i behold, Faune Yerby.
 Faune er kunstner. Vi oppdaget bildene hennes første gang for syv år siden på "Cog and Pearl" i Park Slope. Så utrolig fine og originale.
Det har blitt til at vi har kjøper et bilde nesten hver gang vi er her. Nå er du blitt samler, sier Faune. My patron of the arts.
    Jeg hadde truffet Faune et par ganger allerede . I dag skulle jeg hente en bryllupsgave. Heldigvis takket jeg ja til Faunes invitasjon.

   Faune Yerby er en imponerende kreativ dame. Hun lager de vakreste collager, jobber med tekstiler og har knallgrønne fingre. For tiden utforsker hun plantefarging av ull. 70-tallet er kommet tilbake,hevder hun. Det er på ny interesse for vev og makramé og ting ingen har brydd seg om på lenge. Det gjør henne nysgjerrig, hun vil lære nye ting.
  Hun unnskylder  takhagen. I hennes øyne holder den ikke mål denne sommeren. Et nytt takbelegg er akkurat på plass, og først for få dager siden  kunne de flytte ut for sesongen.Flere måneder bak skjema.

       Etter eget utsagn er  Faune en "army-brat" fra Oklahoma. Hun har flyttet rundt i mange stater, slik militære og deres familier gjør her. Som voksen slo hun seg ned i New York. Hun bodde på Manhattan og var helt fremmed for tanken på Brooklyn. Så fikk hun tilbud om denne takterrassen. Da endret hun syn og jeg forstår henne godt. Snakk om "A Roof with a View!"
Faune og mannen John bor med orkesterplass til Manhattan Skyline.De ser skrått opp på Brooklyn Bridge og har fasjonable The River Café og Brooklyn Bridge Park rett foran seg. Her har de bodd i ti år. Jeg gisper over utsikten, men Faune sier at den bygges igjen. Før kunne hun se fra Governors Island i sør til Williamsburg Bridge i nord. Nå har begge disse ytterpuktene forsvunnet.

Det nye "One World Trade Center"  ligger rett foran oss.Empire State Building er godt synlig bak Brooklyn og Manhattan Bridge. Empire State Building eies visstnok av en rik araber nå. Forleden glitret bygningen pluselig som det reneste Eiffeltårn. Neste kveld var den rosa og lilla. Kanskje er det blitt slik at de superrike  kan ringe og si "Datteren min har bursdag, kan hun få et prinsessetårn ?" undrer Faune. Hun skutter seg ved tanken.
      Jeg bemerker det nye One World Trade Center som bokstavelig talt skraper skyene mens vi betrakter det .Vi snakker om 9/11.
Den dagen bodde Faune på 1st avenue på Manhattan.  Beth Israel Hospital var nærmeste nabo. Som alle andre fulgte hun katastrofen både på tv og gjennom vinduet. Hun forteller at fortau og gater foran sykehuset ble ryddet i en fei. Sykepleiere og leger strømmet ut for å ta imot skadde - men de kom ikke. Det ble helt stille. Førstehjelp ble gitt andre steder- behovet for operasjoner var minimalt. Det er bildet jeg ikke får ut av hodet sier hun, alle de hvitkledde som står parat til å hjelpe, men som etterhvert innser at det er få eller ingen de kan redde denne dagen.

       Det er lett å prate med Faune og kunstnermannen John. Han jobber  mest med reklame så  Faune kan få være kreativ. Så fine folk!
  Du skjønner sikkert at når vi  reiser bort, så er det skog og stillhet vi vil ha, sier han. Dermed har vi en halvveis avtale om boligbytte på ett eller annet tidspunkt. Skog og stillhet er mangelvare i Dumbo, ikke så på Einaren i Skien. Åfoss Skyline er  vel og bra, men jeg tåler godt nærkontakt med Manhattan Skyline også.
Men adressen deres er ikke bare til velsignelse. I helgene koker det av turister i gatene, sier Faune. Du kan få oppskrytt pizza på alle hjørner, men trenger du dagligvarer er det langt til nærmeste super. Prisen pr kvadratmeter er for høy til at vanlige kjøpmenn våger å etablere seg. Hele området her er litt som Bjørvika i Oslo, det fortettes og bygges ut. Jehovas vitners kjempesvære lokaler rett over gata er solgt til private investorer. De gamle redaksjonslokalene til Vakttårnet skal gjøres om til superdyre leiligheter.

New York har alltid hatt en andel leiligheter med priskontroll. Det skal være mulig for vanlige folk å bo i denne byen.  Faune forteller at i nabohuset bor det familier som har 30 års leiekontrakt. Husleia har knapt nok økt .


 I det jeg skal gå, gir Faune meg et nydelig lite bilde med en hyggelig hilsen. Jeg må love å besøke henne neste gang jeg kommer. Det kommer jeg garantert til å gjøre!

På posthuset litt senere skal bryllupsgaven pakkes  og sendes til Norge. Jeg ekspederes av en dame som, når hun hører at pakken skal til Norge, sier at hennes favorittforfatter er norsk. Han heter Jo Nesbø. Hun har en bok med Nesbøs autograf i veska. Han har akkurat vært i New York, hun møtte opp og fikk autografen hans. Det viser seg at hun er fra Polen.
 Jeg matcher med mitt møte med Knausgård, men hun er ikke videre imponert, for han har hun ikke hørt om.Vi var på veg til et bokbad med Karl Ove Knausgård, mannen min og jeg, da vi gikk rett på ham utenfor Marco's restaurant på Flatbush. Vi fikk en prat og han skrev en hyggelig hilsen  til oss i boka si. Det var veldig morsomt.

Litt mindre morsomt er det at det nærmer seg tid for hjemreise. Jeg er ikke helt klar. Jeg prøver ikke å tenke for mye på det, men det er et faktum. Vel hjemme, skal jeg sette meg i skogen bak huset og nyte den norske sommeren. Så kan jeg begynne å fordøye mine opplevelser dette halvåret i Brooklyn. Det vil ta lang tid.

                                          I count my blessings. I really do.