Radioman er en av NYC's "urban legends". Jeg hadde ikke hørt om ham før i går. Sommeren var innom Brooklyn og rolige Prospect Park var omgjort til en travel location for innspilling av en episode av "The Americans". På plenen foran "vår benk" ble det servert lunsj for filmfolka. Da kom denne karen syklende forbi. Måten han ble tiljublet av filmfolka og omtalen av ham i etterkant gjorde at jeg forstod han var en kjendis.
Rundt halsen hadde han en diger radio, derav navnet, og for meg hørtes det ut som om han rapporterte live på radio mens han syklet.Gutta på settet var alle tydlig imponerte over ham, de fortalte at han dukket opp på alle set, at han alltid visste hvor det var opptak i byen og når han dukket opp ble han alltid varmt mottatt av stjernene. De mente at han hadde jobbet "in the industry" på ett eller annet tidspunkt, at noe hadde gått feil og at han var blitt hjemløs.
Vel hjemme sjekket jeg ham på nettet. Det viser seg at Radioman er såpass av en legende at det er laget en dokumentar om ham med Robin Williams i hovedrollen. Det ligger massevis av bilder av ham på nettet sammen med Streep og Clooney og andre a-kjendiser. Lille L og jeg kan nå skryte av at vi en gang ble totalt ignorert av Radioman i Prospect Park.
Mars måned har vært travel. Først var svigerdatter J og jeg i Madison Sq Garden og så konserten med Sting og Paul Simon. Salen var fullstappet, gjennomsnittsalder 50 + og lukta av pot ikke til å ta feil av. Selv kjøpte jeg billettene lenge før jeg dro hjemmefra. Det angret jeg ikke på.
"I am so happy to play in Sting's hometown" sa Paul da han entret scenen - Sting supplerte med å omtale MSG som " the musical centre of the world." Så spilte de sammen og hver for seg i drøye to timer. Da lille Paul mot slutten ruslet ut på scenen og sang "Bridge over" ville du hørt nåla. Om den så hadde landet i en høystakk.
Dagen etter var det konsert i Barclay Center her i Brooklyn. Gjennomsnittsalder 25 denne gangen, ingen røyka pot og alle kunne samtlige tekster. The Avett Brothers spillte.
Full sal her også. Plass til vel 18.000 i salen. I Norge ville vel en slik ansamling av folk fått sitt eget postnummer ? Jeg har skrevet om The Avett Bros tidligere og lagt ut video med deres hit "I and love and you".
Refrenget : "Brooklyn Brooklyn take me in" utløste selvfølgelig vill jubel da den kom som ekstranummer.
Jeg har hatt besøk av mine tre strålende søstre siden sist også. De kom med varer jeg ønsket meg hjemmefra: first price kluter, tørrgjær og knekkebrød. Og best av alt: en skikkelig langkost. Nå skal granny-nanny få sving på vårrengjøringa!
Det er ikke mulig å være i NY og ikke utnytte hvert minutt både av dag og natt. Iallefall ikke for søstrene sisters. I etterkant innrømmer jeg at det straffer seg å oppføre seg som 26 når kroppen er 62. For å gjøre en lang historie (natt) kort : The Gramercy Park Hotel er vel verd et besøk.
I kveld er det svigerdatter J som har en "gig" (legg merke til hvem som plukker opp nye gloser) her i Brooklyn. I morgen er planen å høre Siri Hustevdt presentere sin nye bok i Brooklyn Library. Jeg har kjøpt boka,tør jeg be om autograf? Vi får se.
Fredag skal min søte og hyggelige vertinne K og jeg på konsert med pappaen til L.Han spiller med Maria Schneider Orchestra på Lincoln Center .. og slik fortsetter det.
Noen ganger er jeg kjempesliten. Noen ganger tenker jeg at jeg skal roe ned og få tilbake hvilepulsen. Vanskelig. Men denne onsdags morgenen har jeg fri og tar en mental opprydding i alle inntrykk. Bloggen er en god hjelp.
I bakgrunnen har jeg på TV som rapporterer fra en stor eksplosjon i Harlem, der to bygninger med tilsammen 15 leiligheter har kollapset. Kamera går tett på bekymrede naboer og slektninger....
Denne byen er på alle måter så intens og overveldende at jeg forstår fastboendes behov for å beskytte seg og søke indre ro. Tilbud om yoga og meditasjon finnes på hvert gatehjørne. Før jeg dro hit, lekte jeg med tanken på å prøve yoga. Kule folk med yogamatte under armen og kaffekrus i hånda er et vanlig syn her.
Stay sober!
