Det er kanskje overdrevet å si at jeg har fått et "room with a view". Likevel blir jeg glad når dette er det første jeg ser ut på hver morgen. En rekke vintertriste hagestriper i front og en solbelyst lagerbygning med det obligatoriske super-brooklynske vanntårnet i bakgrunnen. Da vet jeg at jeg er veldig nær "the street where you live," lille L. Det er bare tohundre skritt fra min street til din, faktisk.
 |
Den eneste utfordringen på veg fra meg til L er alle låste dører. Jeg har to nøkleknipper med til sammen seks nøkler- for så mange låser skal jeg låse meg ut av og inn gjennom før jeg når målet. Alle låsene er gamle og gretne, og samarbeider bare hvis de får det som de vil. Ingen vil tro hvor lang tid jeg bruker på å forhandle med dem- vi begynner å nærme oss en løsning nå.
Fra kjelleren på dette huset hører jeg kult pianospill på kveldene, og det henger Obamabannere i vinduene. Egentlig er det en befrielse at ikke alt er så strøkent. Jeg blir utrolig nysgjerrig på hvem som bor der og hvorfor det ser slik ut. Finner jeg svaret skal jeg dele.
Å fjerne juletrær i denne bydelen vil ta tid. Ikke før er fortauet renset, så dukker nye opp. Jeg har alltid vært nysgjerring på hvordan folk bor og innretter seg- derfor blir jeg aldri lei av å gå i disse gatene og glane.Derfor vet jeg også at det vil ta uker før alle trær er borte, jeg ser at stuene rundt i området er fulle av juletrær fremdeles. Det er i det hele tatt mye morsomt, fint og overraskende å se - ikke så rart kanskje. Det bor 2,6 mill mennesker her. Hvis Brooklyn var en by uavhengig av NY ville det vært landets fjerde største.
Og midt i dette menneskemylderet, rett rundt hjørnet faktisk, ligger Bergen street.Der bor det lille mennesket jeg er her for denne våren - i går hadde vi vår første hjemme-alene kveld. Det gikk smertefritt, til ære for (?) granny-nanny sovnet hun uten protest.
Dette lover godt. Stay with me!
