Happy hour

Det har gått litt tregt med bloggingen i det siste. Manglende aktivitet betyr ikke mangel på opplevelser. Tvert imot. Noen ganger hoper opplevelsene seg opp og skaper "forstoppelser".

Match.com

Våren har kommet og gått og kommet på nytt. Også denne årstiden byr på ekstremvær med  kald vind og nedbørsrekord. Sist onsdag regnet det så mye at dagen var en av de ti våteste her siden målinger startet.
    Kalde vinder førte til at den årlige feiringen av kirsebærblomstringen i Brooklyn Botanical Gardens sist helg skjedde uten blomstrende trær. Et solid innslag av fargerike mennesker gjorde det til en stor opplevelse likevel. Takk til mine to nevøer som stilte opp for fotografering da disse matchende geishaene trippet forbi.

A Butterfly for Brooklyn

          Samme helg feiret kunstneren Judy Chicago (The Dinner Party) sin 75 årsdag med en fantastisk "gave" til Brooklyn. En stor pyroteknisk performance  lyste opp hele Long Medow i Prospect Park og ga tusenvis av tilskuere et minne for livet. På slike opplevelsesrike dager er det ekstra hyggelig med familiebesøk. Da vi senere så onsdagens varslede ekstremvær, sa jeg så kjekt at det gjør ingenting, for da går vi på Moma. Som om ikke tusenvis av andre turister i byen hadde trøstet seg med samme idé! Det var en  sørgelig klissvåt og endeløs kø foran museet denne formiddagen.Da museumsbesøket var over, var været så "loddrett" at vi tok gul taxi de få kvartalene ned til Broadway og  "Beautiful", en musikal basert på Carole Kings liv og virke. Morgensendinga på tv  samme dag hadde offentliggjort lista over årets Tony-nominasjoner med to mulige seire til Beautiful, så forventningene var store .

     There is no way around it. Publikumet  kan best beskrives som veldig voksent og veldig lettrørt. Som jeg selv. Det var nesten like tårevått inne i salen som det var regnvått ute. Ikke fordi storyen er trist, men for de fleste i salen ble det et uventet sterkt gjenhør med musikken "vår." Lite er mer følelsesladet. Vurderer nesten en runde til..
      Neste spennede opplevelse var å bli med Brooklyn Brainery på ekskursjon til Staten Island.                                                                 Der gikk vi i Madonnas fotspor

9/11 memorial, Staten Island

fra videoen "Papa Don't Preach". Vi fikk se og oppleve ting  turister sjelden snubler over, det er alltid morsomt. I ettertid har jeg sett Madonnas video  på nytt og på nytt, jeg hadde helt glemt hvor utrolig god den unge Madonna var!
         Men mest av alt er det den velsignede følelsen av solskinn, blomstring og sommervarme som preger tilværelsen i Brooklyn akkurat nå. I dag var alle ute. Parken var full av folk. Foran yogasenteret på Flatbush hadde instruktørene lagt mattene sine rett på fortauet og plassert armer og bein i for meg uforståelige, men tilsynelatende uanstrengte positurer.
Ved tegneseriebutikken i Bergen street var det "happy hour." Gratis tegneserier til alle kunder i dag. Like fullt var det ved en av Park Slopes mange sykkelsjapper; gratis sjekk av bremser og dekk. Fortauene var fulle av barnefamilier på veg til parken eller Farmers Market. Her er søskenvogner svært vanlige- de litt større barna har hjelm, sparkesykler og bena fulle av "spring".
Hjemme i Skien lokkes folk ut i gater og hager når vårsola kommer. Fra mitt vindu i fjerde etasje oppdager jeg at varmen lokker folk ut på takene i Brooklyn. Hvor jeg før hadde utsikt over snødekte tak, dukker det nå opp fargerike parasoller, blomsterpotter og lettkledde mennesker. Den som hadde et tak!
Vinduet mitt står oppe hele døgnet nå. Stråleovnen er permittert og julestjernene lempet jeg en stille kveld inn i hagen til en nabo borti gata. Jeg har fortalt om henne på bloggen min før. Nå fikk jeg bruk for hennes tjenester, jeg tror ikke hun kaster planter. Mitt håp er at julestjernene får asyl i hennes urbane villniss.
Noen har på pur f  hengt opp  en plakat på porten hennes.

Den reklamerer for omvisninger i designerboliger. Ikke pent gjort, men jeg kan ikke la være å flire når jeg går forbi. Men dama lar seg ikke affisere og løfter ikke en finger for å fjerne fornærmelsen. Tøft.
 Gjennom mitt åpne vindu hører jeg glade stemmer fra happy hour i restauranthagen fire hus unna. Jeg hører også fuglesang, kjenningsmelodien til isbilen og brølene fra basketbanen på Bergen street. Happy hour over hele fjæla.
 "Mimosa" er sommerens hit når det er happy hour på barene i nabolaget. Det er en blanding av champagne/musserende vin og presset appelsin. Den er sommerlig gul og gjør deg glad. Jeg ser flere serveringssteder reklamere med så mye gratis Mimosa du måtte ønske, hvis du bestiller full meny. Siste utgave av Time Out New York har registrert fenomenet og oppfordrer folk til å bruke hue og ikke bli en belastning for andre gjester og serveringspersonalet.
  Livet som servitør i denne byen er tøft. Du løper beina av deg, er underbetalt og avhengig av tips for å dekke husleia. Svigerdatter J livnærte seg i bransjen da hun først kom  hit. Det resulterte i sangen " The girl behind the counter" der hun synger : "Please don't bother the girl behind the counter. She doesn't want to be there but she's there just the same".



Etter utallige forsøk har jeg endelig fått til å laste opp en video på bloggen. Det kommer garantert flere ettehvert, for jeg er omgitt av talentfulle unge folk  jeg gjerne vil dele med dere. Hadde  jeg kunnet, ville jeg aller helst delt den herlige energien av vårglade Brooklynites som strømmer inn gjennom vinduet mitt nå . Livet smiler denne vårlørdagen i Brooklyn. It's happy hour folks!