Who cares what Fox says ?

..og hva annet kan vi finne på når kulda herjer og forkjølelsen går i arv fra svigerdatter til sønn til granny-nanny? Vi begraver nesa i Kleenex og glaner på TV.

Nyheter er greit, men jeg burde holde meg for god til å sjekke Fox News så ofte som jeg gjør! Det er som med avisen New York Post,vinklingen på nyhetsstoffet er så hinsides at man fascineres.

 Med 800+ kanaler på hybel-Tv'en skulle det være nok å ta av, men tilbudet er uoversiktlig. På en sliten dag hjemme kan jeg bli sittende foran en 80-talls episode av "aus der Reihe" (Derrick), her gjør Perry Mason samme nytta. Litt nostalgisk time-warp. Jeg husker at jeg likte assistenten hans godt på 60-tallet også.

Aviser er morsommere,og et eks av New York Times/Sunday Edition gir lesestoff i dagesvis. Denne gangen valgte jeg meg en lang artikkel om vanntårnene som er blitt et varemerke både for Brooklyn og for Manhattan.Fra rommet mitt ser jeg rett på to av dem.

 Selv om store deler av byens befolkning er avhengig av sitt drikkevann fra disse installasjonene, så er de ikke underlagt regelmessig kontroll.Er ikke det rart i et land der alle kan saksøke noen hvis de brekker en negl eller mister et egg?

 Myndighetene har pr i dag ikke noe system for å sjekke at huseiere renser tankene regelmessig. Det er rundt 17000 av dem i byen.

 Hovedvannledningen forsyner alle bygg med vann opp til sjette etasje, over det nivået pumpes vann opp på taket og så tar tyngdekraften seg av resten. Men rent er vannet ikke. Femten tårn  i tre bydeler ble underlagt stikkprøve av NY-Times nylig - over halvparten innholdt E-colibakterier. Kilden antas å være ekskrementer fra eller levninger av fugler og ekorn.Dessuten sies det at bygningsarbeidere tar seg en svømmetur på varme dager.

Vannet kommer fra nitten drikkevannskilder i Upstate NY.Myndighetene skryter av at byen har et av verdens beste drikkevann, men kontroller viser nå det motsatte. Det finnes et eget telefonnummer man kan ringe hvis man er bekymret for det som kommer ut av krana.Men ingen huseier har blitt bøtelagt for "neglect" så langt ifølge avisa.

Jeg plukket med meg en reklamekatalog fra en disk i nabolaget. "Brooklyn Lawyers guide 2014".

 Da jeg kom hjem oppdaget jeg at trykksaken var priset til $ 15.95- så egentlig har jeg gjort meg skyldig i butikktyveri.       Innholdet i katalogen bare bekreftet mine forestillinger om at her kan det å saksøke bli en livsform.

 Det bekreftes ikke minst av svigerdatter J som hadde jury-duty. Etter fire arbeidsdager i rettssalen ble hele saken utsatt da et vitne som uteble. Den allerede oppnevnte juryen ble takket av og ny jury må velges. Antall tapte arbeidstimer kan en bare forestille seg.

Og stakkars,stakkars saksøker - pizzabudet på krykker med krokodilletårer som hadde fått skraper på mopeden(les: vræka mopeden og ødelagt livet) da han kræsja med et en kollega fra samme pizzasjappe! 

Samtlige involverte var frustrerte og oppgitte over utfallet av saken, bortsett fra,som det viste seg : "alle så nær som vår pizzaleverandør, for han hadde saksøkt før!"

                                              Stay on the rails!

Polar Vortex

... er det meteorologiske uttrykket for kulda som holder byen her i et jerngrep. Uttrykket brukes hele tida på TV. Selv barer reklamerer med varer som kan lindre "Polar Vortex" og får det til å lyde som en tvilsom diagnose.

New Yorks nye borgermaster de Blasio får gjennomgå som om han var ansvarlig for kulda.Fox News(liker IKKE) brukte hele onsdagen på å mase om at rikingene på Upper East ikke fikk måkt gatene sine skikkelig. De hevdet at siden det er der de fleste av New Yorks 1%-ere bor,kommer de nå til å få unngjelde.

 Patetisk tenkte jeg, helt til de Blasio i et intervju la seg flat og sa at det viste seg at den delen av byen hadde kommet litt dårlig ut. Det ville han ta tak i. 

F...!tenkte nok Fox som hadde basert alle sendinger denne dagen på skrekkscenarier om hvor ille de rike ville få det med de Blasio "in office". 
Av en eller annen grunn er det mer uhørt at folk må grave fram biler på Park Avenue enn i Brooklyn, dvs her gikk det helt fint, for dette er de Blasios hjemmebane- og det var jo nettopp Fox News' poeng.Feilslått.

 Selv de store dammene er bare andedammer når det kommer til stykket.

Chris Christie er Fox ikke så opptatt av, han som virkelig er den store kilden til pinlige avsløringer. For en tidligere Sopranosfan er dette som hentet ut av mansukriptet til en episode de ikke rakk å spille inn.

Ettersom alt er større her, føles selv kuldegradene kaldere. Eller kanskje er det vinden som gjør at folk haster til og fra med høye skuldre. Bikkjekaldt!

Det er grunnen til at jeg mot egen vilje har fått to nye samboere. Da sikter jeg ikke til etterlengtet besøk av mann og sønn som deler hus med meg en ukes tid. Nei, det dreier seg om to julestjerner som var forlatt på gata av noen som ikke synes jul var så stas lenger.

Nå var ikke dette to små potter fra Plantasjen. Det var to halvmeterstore, frodige julestjernebusker som var satt ut- og der jeg hastet forbi innså jeg at hvis jeg ikke forbarmet meg over dem ville de dø i løpet av få minutter. Så nå står de i et hjørne av hybærn og tar opp altfor mye plass. Dette rommet har ikke vært for varmt i det siste det heller, så for at plantene ikke skulle fryse her inne også måtte jeg gå til anskaffelse av en stråleovn.

Både julestjernene og jeg har det bedre nå. På onsdag var det minus tretten ute og pluss tretten inne da jeg våknet. En ovn var en nødvendig investering. Siden jeg har perm uten lønn må jeg snu litt på skillingen, og jeg har tenkt at det er opplevelser jeg vil bruke penger på, ikke ting. Men den ovnen til 37 dollar har allerede gjort nytta.Best buy!

Jeg har også gått forbi hyllemetre med deilige dundyner på Target og vært fristet.. men kjemper i mot. Kulda må jo gi seg en gang.

 På den andre siden, det er tøffere "nordmenn" enn jeg som har tapt kampen mot kulda her. 

Dette eksemplaret av "Rattus Norvegicus" lå i fortauskanten rett borte veien her og hadde tapt "racet".Det fikk meg til å tenke på dyner igjen -jeg har sovet med raggsokker og skjerf i to uker nå,og ingen vet hva februar har å by på. Den lille landsmannen i pels ga meg noe å tenke på...

                   Stay safe!

PS 1:Jeg kunne ønske jeg fant kulere måter å redigere bilder på,men det tar så mye tid å finne ut av.Sorry.

PS 2: For de av dere som har fulgt bloggen min: Husker dere aktivisten NN som bestyrer hageparsellene og kjempet mot Barclays senter? Nå viser det seg at det er hun som bor det kråkereiret av et brownstone rett borti gata( jfr. bilde).Gjett hvem som ble nysgjerrig nå?

Marty among friends

Unødvendig å si noe om kulturtilbudet i denne byen.Jeg prøver å få med meg en del. Jeg har meldt meg på diverse "eventlister" og la merke en "talk" mellom Martin Scorsese og Fran Lebowitz.Ante ikke hvem dama var, men ble nysgjerrig etter å ha googlet henne.

Fran Lebowitz og Martin Scorsese, begge ur-newyorkere,er gamle venner."Marty among friends.I met Marty at a party".
 Scorsese lagde i 2010 en dokumentar om henne for HBO, den heter Public Speaking.

 Heldigvis rakk jeg å se dokumentaren før forestillingen(tusen takk BV).Den anbefales alle med sans for uredde eksentrikere med sylskarpe tunger. For ei dame! En institusjon i NY.Hun uttaler seg skråsikkert og uten filter om det meste.

Hun satt på scenen på BAM sammen med Scorcese i to timer,type "bokbad".De samtalte tilsynelatende uanstrengt om egne liv,om felles kjente og om aktuelle hendelser i NY og USA.
Mye namedropping selvfølgelig - det var snakk om "Andy"(Warhol) og Toni(Morrison) og Leo( di Caprio).Jeg,og resten av publikum i den stappfulle salen,hadde det topp. 

Denne rappkjefta dama hadde svar på alt og sterke meninger om det meste.Hun er kjent som en lideskapelig kjederøyker, og hadde lange utgreinger om at det ikke finnes noen i denne byen som får mer frisk luft enn røykere. Hun ante håp for røykingens framtid fordi,som hun sa, hvem er det jeg står ute og røyker sammen med? Det er tyveåringene. Jeg må love å ikke sladre til foreldrene deres.I denne "day and age" hvor foreldre går helt av skaftet for å "serve" barna sine på alle fronter er det bare ett tabu igjen, røyking. 
Selv hadde Fran vokst opp i en knøttliten leilighet på Manhattan med foreldre som kjederøkte.Moren var nøye med å holde alle vinduer lukket for å beskytte dem mot "outdoor air".

Fran Lebowitz har ett fast antrekk. Jeans, boots, skjorte og dressjakke. Hun fortalte at da hun var invitert til å bli med Toni Morrison til utdelingen av Nobelprisen i Sverige,var mange urolige for hennes antrekk. Dette avviste hun. Det sto "nasjonaldrakt" i invitasjonen, og hun hadde svart at hun valgte å stille i sin egen nasjonaldrakt. "Toni, of course, had a beautiful outfit, but then her date was the King of Sweden."

Det ble åpnet for spørsmål fra salen, så da deler jeg denne lille fortellingen til slutt:på spørsmål om hun hadde prøvd e-sigarett svarte hun,jada,hun hadde fått en av Leonardo di Caprio. Hun hadde møtt "Leo" på settet til "The Wolf of Wall Street". Der hadde hun en bitteliten rolle som dommer(I am NO actor,but I am extremely judgemental). Seansen trakk ut,og hun ble ekstremt sugen på røyk. Da fortalte Leonardo at han hadde gått over til e-sig,og han ga henne en. Selv var han helt frelst, og hun strakk seg så langt som til å innrømme at e-sigaretten dempet hennes "need to kill someone".

Fran Lebowitz, folkens!Trenger jeg si at jeg har det morsomt?

                      Stay tuned!

Have a good one!

Det går mot slutten av uke to her. Jeg er 
innstallert på hybelen og begynner å få "ornding och reda".Husmorgenet,ikke så  plagsomt hjemme,har tatt litt av. Utstyrt med Stålull og First Price kluter fra Norge har jeg vasket og skrubbet. Rommet var ikke skittent, men det har vært leid ut i årevis og jeg fikk behov for å "markere revir".
Noen tulipaner på bordet og en kopp hjemmefra, så ble det "litt mitt".

Bad deler jeg med andre losjerende på samme etasje, i øyeblikket ingen,måtte det fortsette slik.


     Jeg setter stor pris på hvor høflige og hyggelige folk er. Stadig vekk sier ukjente "have a good one" når de haster forbi lille L og meg på gata. Dører holdes åpne når jeg kommer med barnevogn,og butikkansatte spør uten unntak "How are you doing ?" Ikke direkte ektefølt kanskje,men et smil og en hyggelig bemerkning smører maskineriet i storbyen.Det spares ikke på "excuse me" og "sorry",dessuten kan en barnevogn ha samme effekt som en hund- bare med forskjellig publikum.Det er alltid noen som stopper og vil snakke.
  Selv kan jeg være typisk norsk og taus og finne på å sitte ved siden av en ukjent på toget i timevis uten å veksle et ord.Her prøver jeg å skjerpe meg.På tide å bli voksen.

Jeg var hos frisør i dag,hun var av den pratsomme typen og da det viste seg at hennes sønn og min sønnedatter var like gamle var vi bestiser.Hun ledet to-en i antall babytenner.
Jeg fikk klem da jeg gikk(!) og måtte love å stikke innom så hun fikk hilse på lille L! Will do.
Jeg tok mot til meg og spurte om tips. Jeg synes det er et vanskelig og ubehagelig tema og kunne ønske folk fikk anstendig betalt.20% er visstnok vanlig,frisøren la ikke skjul på at lønna alene ikke gjorde det mulig å få endene til å møtes. Som en gjenytelse fikk jeg tips på hvor jeg best kunne "have my nails done" i nabolaget.
     Her er det ingen mangel på tilbud for den som vil pynte på fasaden. Det kryr av salonger av alle slag. Litt overraskende er kundene nesten like ofte menn som damer,enten det tilbys hud-,hår- eller negleservice.
     De unge gutta her er fine de også,disse to var på bytur og spurte om jeg kunne ta et bilde av dem foran Barclays senter. Som takk fikk jeg ta et bilde av dem til meg selv.

 Ingen skal fortelle meg at ikke Mike og Eliah her, begge 14, bruker mindre tid foran speilet enn jentefjortiser.
                     

Det kryr også av fine kaféer i Park Slope, og lite er hyggeligere enn når en superopplagt liten L gjenkjenner farmor gjennom kafévinduet. Da tenker jeg at dette er en av livets beste investeringer.

        

At familie ikke alltid er like ukomplisert viser denne lille "skriften på veggen " som jeg fant litt lenger nedi gata her..

          

                Stay connected!

Eternal life is super-fun!

..overskriften er hentet fra "The Book of Mormon", en musikal som går på Broadway på andre året.Den er skrevet av gutta bak "South Park",og er en intelligent satire over alle religioner egentlig, med utgangspunkt i"The Book of Mormon". På samme måte som South Park inneholder den mye av det som her kalles "explicit language",ikke noe for sarte sjeler med andre ord. Det hele er pakket inn i sang, dans og spektakulære tablåer akkurat som man ønsker seg det av et skikkelig Broadwayshow.

    Showet har forsynt seg rikelig av Tony Awards.Jeg anbefaler det varmt, men advarer mot stive priser.Broadway melker en vellykket forestilling for det den er verd - folk står likevel i lange køer for en billett.

  Jeg ble overrasket over å se publikum i teatersalen utsyrt med noe som lignet halvlitre med rødvin i plastkrus med lokk og sugetut. En stor utgave av den koppen lille L prøver å drikke fra.Det så ganske teitt ut. Svigerdatter J sier at det ikke er restriksjoner på alkohol i teatersalen, jo dårligere show jo billigere vin ifølge henne. Jeg tror ikke dette showet trengte vin for å være morsomt, men jeg er ikke et pålitelig vitne ..






Kulda har tatt pause,akkurat nå er det mildt og vått- uten at det forhindrer lille L og meg i å være ute. Vi har våre metoder, og iallefall en av oss kom fra dagens ekspedisjon uten å være våt til skinnet.

 Regn eller ikke, det skjer stadig ting i gatene her som det er verd å legge merke til. 
Noe jeg virkelig sjarmeres av,er hvordan det stadig dukker opp ting gatelangs som folk kan forsyne seg med, en raus og ubyråkratisk form for "recycling".

 Dessuten finnes det også her eldre som ikke "finner veien hjem". Det er selvfølgelig en utfordring å holde styr på dem i dette menneskemylderet. Da kan man havne i samme kategori som savnede hunder og katter,huttetu...forsyn meg heller med en GPS! 

                          Stay young!(og følg meg gjerne videre)

Knowing I'm on the Street Where You live

Det er kanskje overdrevet å si at jeg har fått et "room with a view". Likevel blir jeg glad når dette er det første jeg ser ut på hver morgen. En rekke vintertriste hagestriper i front og en solbelyst lagerbygning med det obligatoriske super-brooklynske vanntårnet i bakgrunnen. Da vet jeg at jeg er veldig nær "the street where you live," lille L. Det er bare tohundre skritt fra min street til din, faktisk.

Den eneste utfordringen på veg fra meg til L er alle låste dører. Jeg har to nøkleknipper med til sammen seks nøkler- for så mange låser skal jeg låse meg ut av og inn gjennom før jeg når målet. Alle låsene er gamle og gretne, og samarbeider bare hvis de får det som de vil. Ingen vil tro hvor lang tid jeg bruker på å forhandle med dem- vi begynner å nærme oss en løsning nå.

Men først skal jeg gå langs St Marks Ave - denne fina gata med brownstones på begge sider. De er superdyre og de fleste er pusset opp etter alle kunstens regler, men av og til dukker det opp et skikkelig vepsebol. 


Fra kjelleren på dette huset hører jeg kult pianospill på kveldene, og det henger Obamabannere i vinduene. Egentlig er det en befrielse at ikke alt er så strøkent. Jeg blir  utrolig nysgjerrig på hvem som bor der og hvorfor det ser slik ut. Finner jeg svaret skal jeg dele. 

Å fjerne juletrær i denne bydelen vil ta tid. Ikke før er fortauet renset, så dukker nye opp. Jeg har alltid vært nysgjerring på hvordan folk bor og innretter seg- derfor blir jeg aldri lei av å gå i disse gatene og glane.Derfor vet jeg også at det vil ta uker før alle trær er borte, jeg ser at stuene rundt i området er fulle av juletrær fremdeles. Det er i det hele tatt mye morsomt, fint og overraskende  å se - ikke så rart kanskje. Det bor 2,6 mill mennesker her. Hvis Brooklyn var en by uavhengig av NY ville det vært landets fjerde største.

Og midt i dette menneskemylderet, rett rundt hjørnet faktisk, ligger Bergen street.Der bor det lille mennesket jeg er her for denne våren - i går hadde vi vår første hjemme-alene kveld. Det gikk smertefritt, til ære for (?) granny-nanny sovnet hun uten protest.

Dette lover godt. Stay with me! 

New York is cold, but I like where I'm living. There's music on Bergen street all through the evening ( fritt etter Leonard Cohen)

Første natt på "hybærn" og første dag "på jobb".

Min utrolig søte hybelvertinne fra Jamaica beklaget at hun hadde blingset på datoer og leid ut "rommet mitt " da jeg ankom St Marks i går. Derfor havnet jeg i hennes enorme king-size seng, og hvis jeg har sovet dårlig i natt skyldes det utelukkende jetlag.

      Jeg våknet  til et arktisk klima med iskald vind. Første planlagte trilletur med L måtte kanselleres.

 Faren til L er opptatt med japansk gitarelev. L og jeg okkuperer stuegulvet - og  oppdager at vi begge har stor sans for tegnefilmen Charlie Browns Christmas som vi ser på pc.

      Svigerdatter J er innkalt til sitt livs første "jury-duty" . Dette er noe alle amerikanere kan oppleve. Fremmøtet er obligatorisk, og en hel dag er satt av til å velge ut kvalifiserte kandidater blant de innkalte. Systemet er lite populært hos arbeidgivere, og kompensasjonen for jury-tjeneste er symbolsk. Hvis rettssaken trekker i langdrag kan derfor tap av arbeidsinntekt bli et problem for mange.

 Naboen i etasjen over stakk innom . Han fortalte at han hadde prøvd å slippe da han ble innkalt. Strategien var  å hevde at han ikke hadde tillit til landets rettssystem .Ikke smart.Han ble plukket ut til å sitte i en jury hvor  advokater som henholsvis representerete et voldsoffer og et forsikringsselskap fyrte løs på hverandre - og offeret var ikke mindre offer da dommen fallt. Den episoden har vi  sett på TV mange ganger. Det skal bli spennende å høre hva J får ut av dagen.
 
    Mitt forsett om en lang trilletur  ble ikke realisert i dag. Derimot har jeg lært et nytt ord : White sale. Jeg tippet at det var en omskriving for vintersalg eller julesalg, men det betyr ganske enkelt salg på sengetøy. Må noteres i gloseboka.

   Ellers ? Som resten av verden er Brooklyn preget av høytiden som var. Det er salg i butikkene, dørkransene i Park Slope er litt slitne og fortauene er fulle av kasserte juletrær som venter på skyss med første søplebil.
  Stay warm !

It's getting serious..

For andre gang i dag legger jeg ut en tekst med tittelen "It´s getting serious".

     Jeg har jo sagt at jeg er en ny og uerfaren blogger.Uerfaren og svært naiv viser det seg. 

Mitt første innlegg inneholdt nemlig et ubeskåret og svært detaljert bilde av passet mitt. Ikke smart gjort, og en forskrekket sønn på andre siden av Atlanteren meldte seg raskt med tallrike eksempler på alt jeg ikke ønsker at denne informasjonen brukes til- av folk adskillig mindre naive enn jeg selv.Huff.

Etter å ha sett altfor mange episoder av "Damages" de siste dagene er nervene litt tynnslitte og jeg var et lett offer for grusomme scenarier.
It could have got serious!

         Det jeg egentlig ville fortelle var at avreise nærmer seg.Det går opp for meg at jeg skal være borte lenge. Jeg har fått permisjon og visa. Jeg er "godkjent".

Koffertene er hentet frem, men hvordan pakke for seks måneder? Hva kan jeg ikke klare meg uten,og hva legger jeg i kofferten uten noen gang å få bruk for det?

Jeg startet med å sjekke YR. Der fikk jeg vite at temperaturen i Brooklyn de kommende måneder vil variere fra -20 til + 30 grader. Det vil si at hvert eneste klesplagg jeg eier på ett eller annet tidspunkt kunne kommet til anvendelse.Takk for ingenting YR!

Kanskje det er smartere å planlegge ut fra hva jeg skal gjøre i de kommende dager og måneder? Tilpasse garderoben de jeg er sammen med? Det er enkelt, for i all hovedsak skal jeg være dagmamma for lille L. Hun befinner seg på gulvet det meste av tiden nå. Under bordet og bak sofaen, når hun ikke er på stellebordet, i senga eller i vogn. Uansett er antrekket hennes oftest utstyrt med en glidelås som går fra halsen helt ned i en fot. Jeg har sett både unge og mindre unge gå rundt i lignende antrekk.På alvor. De kaller det "kosedress". Jeg misliker alt som har forstavelsen "kose" og nekter å legge meg til denslags klesvaner.No offence L.

Et råd jeg fikk var å ta med meg det jeg liker å ha på meg. Den siste tida har jeg likt godt en svart kjole og røde høyhelte sko.Endelig et godt råd. Jeg tror jeg starter der!

PS. Hvis jeg skal få så høy puls hver gang jeg blogger kan det hende det blir stille fra denne kanten.Lenge.