Community Bookstore er en liten oase i Park Slope. Den ligger på 7th avenue. Det er fort gjort å gå forbi for den gjør lite av seg. Dette er en uavhengig bokhandel - ikke del av en kjede. Når du først kommer inn kan du få lyst til å bli der riktig lenge.
Senest i går var lille L og jeg der med barnevogna. Da lå beistet midt på gulvet uten å gjøre tegn til å flytte seg; vi navigerte rundt hyller og kunder og ingen våget forstyrre dyret. Fascinerende, men jeg vet hvorfor jeg foretrekker hunder.
Det er flere ting som gjør denne bokhandelen spesiell. Den første er det faktum at det bor mange suksessrike forfattere i nabolaget. Det gjør det enkelt for innehaveren alltid å ha signerte bøker for salg.
Etter at J og L flyttet hit i 2007 har det vært morsomt å lese litteratur fra området. Til nå har jeg lest Paul Auster, Siri Hustvedt, Jonathan Letham, Jonathan Franzen og Jonathan Saffran Foer. Kona til Foer, Nicole Krauss, har jeg ikke rukket ennå. Lista over kjente forfattere som bor her er sikkert mye lenger.
Det er alltid morsomt med bøker som har referanser til områder man er litt kjent i. Mange av disse forfatterne bruker dette lokalmiljøet som ramme for sine romaner.
Bakerst i butikken ligger barneavdelingen.Utstyrt med bittesmå Chesterfield-lenestoler. Der sitter som regel minst en nanny med medbragt barn. Det er helt greit å ta bøker ut av hyllene og lese, bare man setter dem pent tilbake.
Community Bookstore har mange arrangementer i løpet av året. Den tar virkelig "community"-delen av navnet sitt på alvor. Det er minst tre parallelle lesesirkler å velge i, foruten den ukentlige presentasjoner av nye bøker. Den gjøres som regel av forfatteren selv." Brooklyn by the Book".
Det var slik jeg sist onsdag havnet på presentasjonen av Hustvedts nye roman "The Blazing World". Som de fleste ettermiddager var denne kald og hustrig. Knapt tretti personer var møtt opp . Jeg hadde to nyinnkjøpte eksemplarer av romanen i veska, og håpet hun ville signere. Og plutselig stod hun der rett ved siden av meg og pratet hyggelig med folk hun kjente - i følge med ektemann Paul Auster .
Starstruck!
I vel en time samtalte Hustvedt (vakker og sympatisk) og vertinnen fra Community Bookstore om boka. Jeg har ikke rukket å begynne på den, men dette var en ypperlig "teaser". Etter seansen inviterte Hustvedt til signering, og nå befinner to signerte eksemplarer med dedikasjoner seg i bokhylla mi her på hybæln. Jeg snakket norsk, sa at vi tok litt del av æren for henne hjemme i Norge også. Det gledet henne, for Norge var en viktig del av henne. Sa Siri Hustvedt. På klingende bergensk.
Det er fort gjort å gå seg vill i fiksjon og fakta. Har du lest Auster, kan du komme til å tro at du vet en hel del om denne damen.
I "Winter Journal "forteller ektemann Auster om en kollisjon i Brooklyn.Kona var den som ble mest skadet. Han skriver at sykehuslegen kommenterer hennes vakre nakke som trengte krage, og mens hun snakker til forsamlingen blir jeg sittende og lure på om kollisjonen har funnet sted,og om hun er plaget med nakkesmerter.
I samme roman forteller han om den norskættede svigerfamiliens juletradisjoner. Det dufter ribbe og surkål fra hver side og han understreker deres iver etter å følge nøyaktig samme mønster hver jul. Jeg nikker og ler.
Da jeg kom hit i januar lå Paul Austers roman "Leviathan"(1993) fremme i Community Bookstore. Den hadde jeg ikke lest, så jeg kjøpte den og har hatt den i veska siden. Her er Siri blitt til Iris, men jeg er like sikker på at det er henne og at alt han forteller om henne stemmer. Nå blir jeg nødt til å gå til anskaffelse av boka til Sophie Calle også, men det er en annen historie.
Slik hadde det seg at jeg fikk Austers autograf også. Han bladde i mitt litt slitne eksemplar, bemerket at jeg nesten var ferdig og ønsket meg "an enjoyable read" med resten av boka.
Etterpå tenkte jeg på alt jeg gjerne skulle spurt om, og det bildet jeg så gjerne skulle tatt. Men så fant jeg et bilde på nettet av disse to der de nettopp sitter og signerer bøker .
Det er nok tatt for en stund siden, for rett skal være rett, Auster så litt eldre ut. Ifølge ham selv befinner han seg jo også i sitt livs vinter.
Men akkurat som den fortellestemmen jeg liker så godt, liker jeg selve mannen. Han er likandes. Det er alltid deilig når folk en beundrer "leverer".
Og nå er jeg glad jeg ikke maste om noe,og ikke tok det bildet. Jeg synes det er hyggelig å tenke på at de får leve i fred og ro her. I den nevnte boka "Winter Journal" forteller Auster om livet sitt, med utgangspunkt i alle både synlige og usynlige arr det har gitt ham på kroppen.Han oppgir sin adresse for hver fortalte episode,men når fortellingen går mot slutten ber han om leserens forståelse for at han ikke oppgir nærmere adresse enn Park Slope,Brooklyn. Regner du ikke med at det blir flere flyttelass, Paul?
Men lille L og jeg, vi vet hvor han bor. Vi triller forbi både titt og ofte.Hvis noen spør om adressen vil jeg svare at den får de finne ut sjøl. Men om Paul eller Siri skulle komme ned trappa en dag vi triller forbi, så skal jeg smile og nikke og late som ingenting. Og lagre et mentalt selfie!
Vi venter forresten spent på at våren skal komme ut av huset sitt også. I munnen til lille L springer det ut nye tenner. Jeg kan foreløpig ikke rapportere det samme om krokus og vårblomster. Jeg har anskaffet et klippekort til Brooklyn Botanical gardens.
Ifølge kalenderen var gårsdagen første vårdag her. Spring has sprung sier reklameplakatene. Not svarer jeg. Kanskje våren har glemt å sjekke kalenderen?
Selv unngår jeg også kalenderen,men jeg vet at jeg snart er halvveis i oppholdet. Foran meg ligger mange spennede opplevelser, de mange jeg har lagt bak meg er på langt nær ferdig fordøyd. Første merkedag nå er ettårsdagen til lille L i slutten av mars. Da kommer mormor og morfar fra Arkansas, tante og onkel fra Minneapolis og vi skal bukke, nikke og neie.
Gid alle barn i verden hadde det like bra som deg. Og meg.
