Om meg

Bildet mitt
I godt voksen alder har jeg tatt et halvt års fri fra jobb for å være granny-nanny for barnebarnet mitt. Hun bor i New York. Hun er ni måneder og jeg er syvhundreogførtiseks måneder. Sammen skal vi oppleve vinter,vår og litt av sommeren 2014 i Prospect Heights,Brooklyn.Lucky me!

Translate

onsdag 1. januar 2014

It's getting serious..



For andre gang i dag legger jeg ut en tekst med tittelen "It´s getting serious".

     Jeg har jo sagt at jeg er en ny og uerfaren blogger.Uerfaren og svært naiv viser det seg. 

Mitt første innlegg inneholdt nemlig et ubeskåret og svært detaljert bilde av passet mitt. Ikke smart gjort, og en forskrekket sønn på andre siden av Atlanteren meldte seg raskt med tallrike eksempler på alt jeg ikke ønsker at denne informasjonen brukes til- av folk adskillig mindre naive enn jeg selv.Huff.

Etter å ha sett altfor mange episoder av "Damages" de siste dagene er nervene litt tynnslitte og jeg var et lett offer for grusomme scenarier.
It could have got serious!

         Det jeg egentlig ville fortelle var at avreise nærmer seg.Det går opp for meg at jeg skal være borte lenge. Jeg har fått permisjon og visa. Jeg er "godkjent".









Koffertene er hentet frem, men hvordan pakke for seks måneder? Hva kan jeg ikke klare meg uten,og hva legger jeg i kofferten uten noen gang å få bruk for det?

Jeg startet med å sjekke YR. Der fikk jeg vite at temperaturen i Brooklyn de kommende måneder vil variere fra -20 til + 30 grader. Det vil si at hvert eneste klesplagg jeg eier på ett eller annet tidspunkt kunne kommet til anvendelse.Takk for ingenting YR!

Kanskje det er smartere å planlegge ut fra hva jeg skal gjøre i de kommende dager og måneder? Tilpasse garderoben de jeg er sammen med? Det er enkelt, for i all hovedsak skal jeg være dagmamma for lille L. Hun befinner seg på gulvet det meste av tiden nå. Under bordet og bak sofaen, når hun ikke er på stellebordet, i senga eller i vogn. Uansett er antrekket hennes oftest utstyrt med en glidelås som går fra halsen helt ned i en fot. Jeg har sett både unge og mindre unge gå rundt i lignende antrekk.På alvor. De kaller det "kosedress". Jeg misliker alt som har forstavelsen "kose" og nekter å legge meg til denslags klesvaner.No offence L.

Et råd jeg fikk var å ta med meg det jeg liker å ha på meg. Den siste tida har jeg likt godt en svart kjole og røde høyhelte sko.Endelig et godt råd. Jeg tror jeg starter der!



PS. Hvis jeg skal få så høy puls hver gang jeg blogger kan det hende det blir stille fra denne kanten.Lenge.