Et helt halvt år. Brevet til Leona.

                                                                                                             

Kjære lille Leona,

Det er litt teitt å skrive brev til en som ikke kan snakke, langt mindre lese. Jeg gjør det likevel. Istedet for å legge brevet på en hylle, har jeg valgt å legge det på en sky. Du som er så glad i å klatre, når nok opp og får tak i det en dag. Jeg vil gjerne at du sier fra til meg når du har hentet det ned og lest det. Avtale?

Januar

Det er skikk og bruk å takke for seg når man har vært på besøk. Dette besøket har vart lenge.  Fisk og gjester stinker etter tre dager vet du, men i vårt tilfelle er det søren meg ikke gjesten som har stinket.
Jeg har med glede byttet bleiene dine. Det har blitt noen. Det har bare vært hyggelig, selv med en liten kålmark som deg på stellebordet.
     Da jeg kom, oppførte du deg forresten nokså pent . Nå er bleieskift en vertikal øvelse som krever lett tilgjengelige avledningsobjekter (iphoner, fjernkontroller) og må planlegges nøye. Du har så mye annet du heller vil gjøre.
    Når bleie og klær er på plass, står du gjerne og hopper på stellebordet. Da får jeg noen små armer rundt halsen og en  klem, eller et smellkyss midt på munnen hvis jeg er heldig. Jeg kjenner hjertet slå på oss begge. Lite ante jeg at hele denne bestemorgreia er som en forelskelse !
      For ett år siden sa moren din at hun syntes jeg skulle gå av med pensjon og komme hit. Jeg ristet på hodet og sa at det er nok dessverre helt umulig. Men tanken var sådd. Ingenting er umulig. Hurra!

Februar

Jeg er så utrolig glad for all  tiden vi har fått sammen, både vi to og alle fire.
 En kveld i vinter da moren din kom sent hjem fra jobb, faren din hadde middagen klar  på bordet og jeg overrakte henne en ferdigbadet og fornøyd ettåring  utbrøt hun : Jeg synes tre voksne og en baby er helt perfekt!
 Det synes sannelig jeg også. Jeg har ikke tall på alle hyggelige stunder ved kjøkkenbordet der du sitter i barnestolen din og gjøgler og får altfor mye (?) oppmerksomhet.
 Jeg har prøvd å gi foreldrene dine rimelig rom til å være farmorfri, men når jeg vil gå har de spurt: Hva? Blir du ikke til middag? Hvorfor ikke det?
      Tusen takk. Dere skulle bare vite hvor lenge jeg skal glede meg over alt dette.
  Vi har blitt et halvt år eldre både du og jeg, lille L, og det har skjedd mye med oss begge. Du har utviklet deg fra baby til en liten jente med stadig flere ferdigheter og stadig tydeligere personlighet. Du må være født glad. Du elsker tull og tøys.

Mars

Jeg har ledd utrolig mye dette halvåret - mest av deg. Jeg føler at tiden sammen med deg bare kan ha gjort meg yngre. Jeg har måttet gå i mange trapper  og jeg har båret mye og tungt. Det har gjort godt. Dessuten har jeg startet dagen sammen med deg over hver vår tallerken havregrøt. Det har også gjort godt. Og ikke minst har vi vært ute og gått. Jeg har trasket med deg i vogn i all slags vær. Vi har frosset og svettet og blitt kliss våte, men vi har vært overraskende friske hele tiden begge to.
   Du har fått fire nye tenner i tillegg til de to som såvidt syntes da jeg kom. Det har ikke alltid vært behagelig for deg, og på dager da tennene dine sprengte og nesa rant, har jeg sittet med en varm liten kropp på fanget og bladd i bøker og trallet og trøstet. Jeg hadde "Charlie Browns X-mas special"  på min pc da jeg kom. Den har jeg  liggende der til eget bruk. Så morsom!

April

-I always get depressed at Christmas. I always get a lot of junk.I never get what I really want,sier Lucy.
-What do you want? spør Charlie.
-Real estate!

  En dag i vinter da du var sliten og sutrete og jeg hadde brukt opp alle mine trøste-og-bærekrefter, kom jeg på at  kanskje du også ville like Charlie Brown.Det ble starten på et kjærlighetsforhold!
   Nå har du sett filmen utallige ganger. Bare i små bolker av gangen, men du kan den utenat. Når Lucy brekker seg fordi Snoopy har kysset henne, hviner du i vemmelse sammen med henne. Men du hviner først, for du vet akkurat når den scenen kommer.
   Når Snoopy står bak ryggen til Charlie Brown og hermer etter ham med noen små håndbeveglser gjør du det samme. Du først. Å, Leona.
  Vi har hatt mange dager i tosomhet fra morgen til kveld. Vi har faste rutiner for alt vi gjør- fra morgenstell til kveldsbad. Etter morgengrøten står du på en stol og leker med vann i vasken på badet. Vi har en stilltiende avtale om hva du har lov til å putte oppi. Du sender skråblikk mot mors kosmetikk og fars barbermaskin på hylla rett ved. Så ser du på meg i speilet, rister på hodet og ler. Du har lyst, men du gjør det ikke. En avtale er en avtale. Og mens du blir klissvåt, så vi må skifte alle klær en gang til, får jeg lov til å børste håret ditt som vokser seg krøllete.Å,Leona!

Mai

Du er flink til å leke selv. Jeg har latt deg være i fred med lekene dine i lekegrinden ganke ofte. Moren din har latt deg låne mange fargerike armringer. Du trer dem på armer og bein. Du er ganske jålete og veldig jentete. Du er varsom og forbausende forsiktig med ting du får tak i. I ubevoktede øyeblikk rapper du lysraskt nærmeste iPhone og får Siri til å presentere seg. "My name is Siri, how can I help you?"
Din kjærlighet til myke kosedyr er uovertruffen. Når du plukker opp bamse eller den lille grå elefanten sier du mmmmmm og tommelen går automatisk til munnen. Du lener deg mot dyret, gnir deg litt på nesa, og jeg vet at nå er det tid for en lur. Moren din og jeg er enige i at du er en skikkelig klisjé-baby. Too cute.
 Du sovner til akkompagnement fra Dyrene i Hakkebakkeskogen eller Kardemommeby. Du har alt brukt opp en cd-spiller. Du ligger og lytter før du sovner. Jeg er utrolig nysgjerrig på hva du får med deg, om noe i det hele tatt. Du har jo bare levd litt mer enn ett år. Men når ekornbarna roper Hurra! fordi de har funnet vesle Bamsemann, jubler du litt i halvsøvne før du snur deg rundt og sover.

-Det er så rart med deg Klatremus. Du samler aldri nøtter og arbeider som oss andre. Alikevel er du alltid så fornøyd.
-Jeg spiller heller musikk og er glad, svarer Klatremus.
-Du kan ikke leve av det,sier Morten.
-Jeg kan ikke dø av det heller!

Hm. Hva slags vranglære har jeg påført deg ?

  Vi har klappet oss gjennom mange sanger dette halvåret. Å klappe er morsomt, å telle er morsommere. Vi teller fortsatt fingre og tær, men også trapper opp og trapper ned. Vi teller seksten trinn opp og femten trinn ned. Vi hopper alltid det nederste trinnet. Du vet det skal skje, og gleder deg til det hele vegen ned trappa
   Når vi er ute og går, kan du plutselig få øye på tærne dine i de røde sandalene. Da må du sette deg på huk og telle dem før vi kan gå videre. Å Leona, så mye glede.

Juni 

Jeg har buksert vogna di opp trapper og ned trapper. Mellom alle slags klessatvtiv og butikkinnredninger.Inn i prøverom. Gjennom snøfonner og på plener. Du sitter så rak i ryggen. Kommer en liten sommervind strekker du armene frem og vil holde den fast.
  Akkurat nå ligger vi i intensiv gå-trening.Vi noterte oss for fire skritt i den 24 juni. Vi så det, både moren din og jeg. Du kan gå, du bare vet det ikke. Dessuten er du god til å synge, danse og snakke. Ok da, sangen er vel mest nynning, dansen mest hopping og språket rent babbel, men for denne farmoren er det hevet over enhver tvil at du er sjeldent begavet. Rent objektivt sett.
 Du elsker lekeplassen på Underhill med husker og klatrestativ, og haugevis av store First Price leker tilgjengelig for alle. Vi bor i en storby, men lekene på lekeplassen får stå i fred ute hele døgnet . Dette er Brooklyn, folkens!

The Playground Diner

 Etter en god time på lekeplassen er vi slitne begge to.Vi avslutter alltid med såpebobleblåsing. Det blir du ikke lei av. Jeg blir ikke lei av å se gleden din. Du vet jeg har en flaske med såpebobler i veska, du finner den fram og rekker den mot meg. Det skal blåses.

Vi er stamgjester på mange små kaffebarer i nabolaget. I vinter måtte vi inn og varme oss, nå oppsøker vi de med aircondition. Vi har delt milkshake og bagels og iste og, for å si det som der er, en og annen "iced latte" også.

Vi har blitt akkurat så gode venner som jeg håpet. Du stråler når jeg kommer. Da jeg løftet deg opp her en dag, tok du ansiktet mitt i hendene dine og hylte av glede. Vi skvatt litt alle mann.

  Nå må jeg pakke sammen og komme meg over havet igjen. Det blir så trist og rart å ikke se deg hver dag.  Jeg har fått lov å være tett, tett innpå deg så lenge . Det har vært fantastisk. Vi har ledd og lekt og hatt det så utrolig fint sammen.
 Vi skal fortsette å være farmor og Leona på Facetime og i "real time".Vi skal  besøke hverandre så ofte vi kan. Jeg er ikke så lei meg for at du bor her,  jeg LIKER Brooklyn.
   Jeg befinner meg pr i dag høyt oppe på din liste over populære personer. Jeg skal jobbe hardt for å  beholde  plasseringen. Jeg gleder meg til alt vi har foran oss.
     Jeg er utrolig takknemlig for at foreldrene dine så raust har delt deg med meg. De er kloke og gode, så jeg bekymrer meg ikke for deg. Dessuten kommer du på besøk til Norge om kort tid. Det gjør denne avskjeden så mye lettere. Når jeg kommer hjem skal jeg bli mormor. Et nytt fag å lære. En ny stor glede.

   Tusen takk for meg, kjære lille Leona. Gullungen til farmor . Det har vært en lykke å  være sammen med deg "my Brooklyn Baby."
                              My cup runneth over..

Klem fra granny-nanny.

PS Ikke glem at du må lære norsk, Leona. Ellers kan du aldri lese denne lille historien om deg og meg i Brooklyn. Et helt halvt år!
                                                   
                                                      Her kommer rulleteksten:      

Bloggen er  hovedsakelig skrevet på locations i Brooklyn, New York, i perioden 1/1- 30/6.2014

I hovedrollene:
Leona (barnebarnet)
Joy og Lage (hennes foreldre)
Taco ( Leonas hund)
Rosalie og Don ( mormor og morfar i Arkansas )
Spencer (vår venn og trofaste sjåfør av Jazzcar )
Kathleen Watson( min vertinne og støtte i motvind og meltdowns )
Jeremy Zmuda (god venn gjennom mange år)
Bryn Roberts (ditto)
Darcy, Orlando og Nadia Le Fleming(ditto)
Jo Lawry og Will Vinson(ditto og dessuten nygifte)
Randy Ingram og Livia Bloom (ditto)
Ingrid Jensen,Jon Wikan and Kårinna (ditto, raincheck ?)
Liz Blake (verdens søteste babysitter og mest omtenksomme person)
Virginia Roberts (en fantastisk dame)
Sarah, Nick og Cynthia i første etasje (snille, hyggelige naboer)

Jessica, Rick og lille Rose (som ble født mens jeg var her) (ditto)
Helena (spåkone, renhold)
Celia (forbilde, renhold)
Mr George (altmuligmann)

På gjestelista fra Norge :
Andreas Lund (Leonas farfar)
Øivind F Lund (Leonas onkel)
Gry Borg ( søster )
Thale Rolstad (ditto)
Stine Rolstad Brenna (ditto)
Bjørn Vidar Solli (svigersønn, Leonas onkel)
Ronja Rolstad (niese)
Rein Rolstad (bror)
Inger Marie Lund (svigerinne)
Peder Lund Klausen (nevø)
Jakob Lund Klausen (nevø)

Catering:
Lage Lund (hverdag og fest)
Joy Lund (næringsrik og sunn babymat, bursdagskake,pannekaker og himmelske muffins)
Jeremy Zmuda (festmat)
Will Vinson (bbq)
Rosalie og Don (helpensjon)
Randy Ingram (brasiliansk festmat)
dessuten:
Hungry Ghost, Milk Bar, Franny´s, R&D Foods, Flatbush Farm, Le Gamin, Amorina

Musikken ble sunget/spilt av:
Joy Dragland, Lage Lund, Randy Ingram, Jeremy(Zmuda) Plays Guitar, Bryn Roberts, Will Vinson, Orlando Le Fleming, Jo Lawry, Maria Schneider Orchestra, The Mingus Band, Kurt Elling, Keith Jarrett, Paul Simon og Sting,The Avett Brothers,Emmylou Harris,Billy Joel og Aretha Franklin og sist men ikke minst : Torbjørn Egner.


                                     En stor takk til befolkningen i Brooklyn.
                                                  See you soon !

                                              That's some bad hat, Harry!