"I and Love and You" Official Music Video

 "The Battle for Brooklyn" 

Min aktivitet på denne bloggen kan begrunnes med en elendig hukommelse. Andre "korttidssvake" finner god støtte i huskelister,gule lapper eller dagbøker.Jeg liker sosiale medier,og tenker at en blogg er mindre ensomt.Dessuten finnes den i en nettsky til evig tid, og kan hentes ned når jeg om ikke lenge lurer på om jeg var i Brooklyn og hva som skjedde der.

   Så tenkte jeg at en blogg kunne ha en bratt læringskurve. Jeg ville nødig kaste bort tida i Brooklyn med å trille ned den samme bakken igjen og igjen. Derfor prøvestartet jeg bloggen en tilfeldig fridag - uten helt å ane konsekvensene. 
Saken er den at bloggen fanger, mens det jeg skal blogge om ligger flere uker fram i tid.Men nå som jeg har startet, har jeg blitt helt besatt av alle statistikker og antall sidevisninger som følger i kjølvannet av en blogg.Dette hadde jeg ingen anelse om og jeg ser at det er farlig for meg.Jeg har for eksempel 238! sidevisninger.Og selv om jeg har stått for minst 200 av dem, er jeg nå helt målløs over egen popularitet - og jeg vil ha mer.
  Hage-Patti har forresten ikke svart enda. Hun har nok ikke tid. På nettet ser jeg at hun er en skikkelig aktivist som portretteres i dokumentaren "The Battle for Brooklyn" fra 2010.

   The Battle for Brooklyn var en stor aksjon mot at basketballaget the Nets skulle flytte fra New Jersey til Brooklyn.En megastor ny sportsarena skulle bygges og et helt kvartal med boliger og små virksomheter skulle jevnes med jorden. Rapperen Jay-Z (Beyonce) var forresten en av investorene. Folk var opprørte,aksjonerte og protesterte heftig, og en dokumentar ble laget:"The battle for Brooklyn".

   Folk jeg kjenner var opprørte over å miste sitt kjære vannhull Freddys Bar. De mente at det ikke fantes parkering nok for alle biler som ville følge med hver kamp og alt så rimelig svart ut.

Men hva som skjedde?

 I dag står Barclays senter der som et skikkelig flott bygg. Subwayen har fått en ny fin stasjon med mange sentrale linjer.På lørdager er det et lite farmers market på torget foran senteret, og trafikken flyter bedre enn før opp Flatbush avenue. Jeg tror Freddys bar har nye lokaler - og selv har jeg planer om å få med meg mange slags forestillinger i Barclays senter, rett nedi gata.

  På årets kartfestival på Gvarv fikk jeg noen nye musikalske helter: The Avett Brothers. Det er de som synger "Brooklyn,Brooklyn take me in".De skal ha konsert i Barclays senter den 7. mars neste år. Da håper jeg å sitte i salen,late som jeg er en Brooklynite og føle at"Brooklyn has taken me in".

På venteliste..


I vår startet vi et lite hageprosjekt på branntrappa utenfor Leonas kjøkkenvindu.Jeg har vært innom med jevne mellomrom og konstatert at Leona og hennes mor både har holdt hagen vedlike og utvidet den.
Tivolibelysningen  anskaffet fra Target har ikke levert, men ellers har "hagen" vært en fin fargeklatt.

På en trilletur i nabolaget kom jeg forbi en overgrodd liten hageflekk som gjorde meg  nysgjerrig:

Helt innerst i hagen fant vi -Patti- en hyggelig dame som fortalte at hvis vi ville, kunne vi stå på venteliste og få tildelt en jordflekk på nyåret. Det ville dessuten gi oss rett til egen nøkkel og adgang til en litt lurvete men sjarmerende spiseplass bakerst i hagen.
For en årlig avgift på 40 dollar ser jeg nå frem til at Leona og jeg får fine stunder med formiddaggsmat i vår "secret garden". Jeg venter spent på svar fra Patti. Og hva heter Patti til etternavn? Hagan, så klart!

Første forsøk

Dette er mitt første forsøk på å blogge. Jeg følger ingen blogger og vet lite om hvordan dette fungerer, men satser på at jeg lærer underveis.

Min begrunnelse for å begynne en blogg er at jeg i en alder av 62 står foran et halvt års "parentes" i livet mitt. Fra å ha vært yrkesaktiv i 34 år skal jeg etter jul ta permisjon fra jobben for å være dagmamma for eget barnebarn i New York.

Jeg har skaffet meg hybel rett rundt hjørnet for familien min. Jeg ser fram til masse tid med lille Leona (1/2 år) men også en god del egentid til å utforske både storbyen og nærområdet Park Slope/Prospect Heights.

 Der vil jeg bli en del av "barnevognarmadaen" som daglig befolker gater,parker og kaffebarer. Jeg har vanskelig for å tro hvor heldig jeg er!

      I tillegg til å være Leonas selskapsdame, har jeg en plan om å fylle både Leonas og hennes mors hoder med så mange norske ord som mulig. 

Med familie i byen, har jeg gjennom regelmessige besøk blitt ganske godt kjent både på Manhattan og i deler av Brooklyn, men muligheten jeg nå får til å vandre på kryss og tvers vil gi helt nye opplevelser. Jeg er glad i å gå og føler meg trygg alene, men min elendige retningssans vil sikkert bli en utfordring.

 Det blir uvant å bytte ut hus og hage hjemme i Skien med en hybel i toppetasjen på en klassisk brooklynsk brownstone. Det vil bli uvant og spennede å glede seg til kjærestebesøk på hybelen av ektemann gjennom 36 år - og det vil bli spennede å se hvor lett eller vanskelig det blir å skaffe seg nye bekjentskaper med folk på min egen alder.

Normalt er jeg ingen ivrig planlegger av noe som helst- men dette prosjektet har jeg vært nødt til å planlegge ganske nøye. Derfor er permisjons- og visumsøknad sendt, banken er varslet og står klar til tre støttende til hvis kreditorene blir for aggressive. Til og med depositum på hybel er betalt.Har jeg glemt noe viktig da?