Min begrunnelse for å begynne en blogg er at jeg i en alder av 62 står foran et halvt års "parentes" i livet mitt. Fra å ha vært yrkesaktiv i 34 år skal jeg etter jul ta permisjon fra jobben for å være dagmamma for eget barnebarn i New York.
Jeg har skaffet meg hybel rett rundt hjørnet for familien min. Jeg ser fram til masse tid med lille Leona (1/2 år) men også en god del egentid til å utforske både storbyen og nærområdet Park Slope/Prospect Heights.
Der vil jeg bli en del av "barnevognarmadaen" som daglig befolker gater,parker og kaffebarer. Jeg har vanskelig for å tro hvor heldig jeg er!
I tillegg til å være Leonas selskapsdame, har jeg en plan om å fylle både Leonas og hennes mors hoder med så mange norske ord som mulig.
Med familie i byen, har jeg gjennom regelmessige besøk blitt ganske godt kjent både på Manhattan og i deler av Brooklyn, men muligheten jeg nå får til å vandre på kryss og tvers vil gi helt nye opplevelser. Jeg er glad i å gå og føler meg trygg alene, men min elendige retningssans vil sikkert bli en utfordring.
Det blir uvant å bytte ut hus og hage hjemme i Skien med en hybel i toppetasjen på en klassisk brooklynsk brownstone. Det vil bli uvant og spennede å glede seg til kjærestebesøk på hybelen av ektemann gjennom 36 år - og det vil bli spennede å se hvor lett eller vanskelig det blir å skaffe seg nye bekjentskaper med folk på min egen alder.
Normalt er jeg ingen ivrig planlegger av noe som helst- men dette prosjektet har jeg vært nødt til å planlegge ganske nøye. Derfor er permisjons- og visumsøknad sendt, banken er varslet og står klar til tre støttende til hvis kreditorene blir for aggressive. Til og med depositum på hybel er betalt.Har jeg glemt noe viktig da?
