Jeg har vært her i en måned nå, og begynner å få en følelse av hvordan ting fungerer i vintereplet.Det er første gang på lenge jeg ikke har tilgang på bil. Slik er hverdagen for alle jeg kjenner her. Da tenker og handler man annerledes. Handler, bokstavelig talt.
Det er ikke populært å komme drassende med veldig store pakker på overfylte tog, løsningen er netthandel. Det foregår hjemme også, men ikke i samme skala. Her kommer bleier og vaskemidler og alt som ikke er ferskvare på døra. Hver formiddag - helst når lille L akkurat har tatt seg en lur - ringer UPS eller FEDEX på døra og vil levere pakke. Den uskrevne regelen er at alle åpner og tar i mot på vegne av sine naboer.
Hvis ingen er hjemme, er det bare å henge opp en lapp til postmannen med instrukser. Det funker, og pluselig virker storbyen litt snill og landsbyaktig. Naboer stiller opp for hverandre,alle er i samme båt.
Note to self: Slutt å spørre ut mannen via dørtelefonen om hva han har i pakken og hvem han skal levere til. Bare lukk opp!
Ferskvarer handles i butikken eller aller helst på farmers market. Gjerne i helgene. Da kommer barnefamiliene ut med bikkjer og gammel-dame-handlevogner (kjekke!) og fyller opp med "class A", "organic", "free-range", "premium", "grass-fed"," hipster-shit" :)
I denne delen av byen er folk bevisste på hva de spiser. Her skal det være organisk. Jo mer urban, jo mer bevisst er kunden på at det bare er det rene og naturlige som duger.
Note to self: Heller et skrukkete organisk eple, enn et med kunstig røde bollekinn og holdbarhetsdato inn neste millenium.
Noen ganger hender det at jeg må sende ting med posten . Da kan jeg enten gå 50 meter nedover Flatbush til UPS eller 50 meter i motsatt retning til UPS. Same-same, but different.
Note to self: IKKE velg feil filial. Der sitter det to personer som hater jobben sin så intenst at ingen som er innom slipper unna deres oppsparte vrede. De er et unntak fra "How are you doing?"-regelen.Du er heldig hvis de gidder å se opp. Norge er ikke et land de regner med. Jeg spurte hvor lang tid det ville ta før mors brev kom fram .Fra en til fire uker,var svaret.
- Hvorfor så lang tid?
- Things can be difficult over there .
WHAT ?
Selv for et brev fyller de ut et skjema som må godkjennes med signatur. På pur f. Siden jeg aldri lærer mitt amerikanske telefonnummer utenat, lager jeg kø. Da blir folk sure på meg på begge sider av skranken. Sånn er det ikke i filialen nedi gata, og brevet tar en uke. Note to self.
Med et par unntak,er alle jeg kjenner her på alder med barna mine. Alle driver med musikk - og har egne hjemmesider . De skulle jeg gjerne legge lenker til på bloggen min slik at dere kan stikke innom dem, men det får jeg ikke til. Jeg finner "templates" som tillater lenker, men de vises ikke på bloggen. Det er bare SÅ mye tid jeg er villig til å bruke på denslags, og den er overskredet forlengst. Note to self : Prøv igjen!
 |
Været skaper mye trøbbel nå, og en liten forsinkelse får store konsekvenser. Alt må planlegges ut fra sannsynlige forsinkelser på baner og veier, og de gule taxiene er ikke like villige til å kjøre til Brooklyn i sørpa.
Jeg hadde et lite håp om å lure vinteren i år - men nå er jeg glad for alt jeg har av antrekk som begynner på "vinter -".
Jeg planla for et opphold i the big apple, men glemte vintereplene!
Kulde og sørpe og små forsmedeligheter er fort glemt når jeg kommer frem til min lille arbeidsgiver med én tann og vaklende forsøk på gange. Hun ler rått av mine forsøk på å få henne til å si en norsk aaaaaa- og er en god og glad unge. Vi har god tid sammen, " i baljen plasker hun kan du tro, vi hører aldri hun skriker no'". Det er gode dager.
Note to self : Heldiggris!
