89 St Marks

En Brownstone med respekt for seg selv er minst hundre år gammel. Den ligger skulder ved skulder med jevnaldrende, nokså like hus, i en gate med store trær.

Kommer du på besøk, må du først åpne en port. Den slipper deg inn på en liten, hellebelagt plass foran huset. Plassen rommer ikke stort mer enn søplekasser, et lite blomsterbed og et blomstrende tre. Og en gedigen trapp som leder  opp til hovedinngangen.
I en tradisjonell Brownstone ligger inngangsdøra på andre plan. Når sola skinner, inkluderes trappa i bruksarealet. Der sitter naboer og prater, ungdommer "henger" med sine kaffekrus og mobiltelefoner, og om kveldene samles venner på nabotrappa hos meg med  ølbokser og røyk. Det er hyggelig.Jeg tror trappa omtales som "the stoop."
    Den klassiske Brownstoneren består av fire etasjer og er bebodd av  minst to familier.

Under trappa ligger inngangen til utleiedelen. Leiligheten er på hagenivå og den er gjennomgående.  Mange unge familier bor i slike leiligheter. Jeg kikker inn til dem og ser hvem som har gjort det hyggelig der, og hvem som bare er innom for å sove.
      Alle rom i en Brownstone er høyloftede. Husene har minst ett stort, som regel ubrukelig, ildsted. Gulvene er knirkende blanklakkert parkett- de er så vakre. Fra riktig gammelt av var stuene ofte adskilt av kunstferdig utskårede romdelere  i blankpusset mahogny.
En smal knirkende trapp med utskåret rekkverk leder deg opp gjennom etasjene. Hvis ingen endringer er gjort siden huset ble oppført, er badene umoderne, soverommene store og klesskapene en gammeldags utgave av typen walk-in.På baksiden av huset finner du en lang, smal hage som grenser mot nabohager på tre sider . Enkelte  steller pent med hagen sin, forbausende mange lar søppel og villnis leve sitt eget liv der.
Er du interessert i en omsvisning i et Brownstonehus, kan du se noen prakteksemplarer på videoen under - det er en episode av TV serien "This old house". For spesielt interesserte.De mest forseggjorte husene er utstyrt med vakre karnapper i svartmalt treverk. I det fineste karnappet i nabolaget kan du ta en yogatime.

Det bor to slag folk i Brownstonene. De som kom hit først, kanskje for over førti år siden, og som nå sitter på nedbetalte gullgruver. Og så alle de andre som egentlig bor dyrere enn de har råd til, og derfor snakker litt minsunnelig nedsettende om den første gruppen.
Alle som kan, leier ut mest mulig av huset sitt for å dekke en evig strøm av reparasjoner - til og med de som leier selv, leter etter noen de kan dele husleia med.

Eier du en Brownstone kan du egentlig leie ut av hjertens lyst. Først leier du ut hageleiligheten. Så leier du ut toppetasjen- og hvis du har et soverom eller to til overs etter utflyttede familiemedlemmer, leier du ut til airbnb (www.airbnb.com ). Det er slik jeg og mange andre tilreisende har funnet steder å bo her i Brownstoneland.

En sjelden gang dukker det opp et ultramoderne hus midt i en rekke Brownstones. Da vet du at her stod det et hus som ble erklært "beyond repair". Mange Brownstones er "landmarked". Da har den lokale riksantikvaren sagt sitt og du ikke kan foreta store inngrep uten forhåndsgodkjenning.

En vanlig variant er å  bygge ut en etasje på hagesiden, eller kanskje bygge et helt lite, tilbaketrukket penthouse på taket av en Brownstone. Jeg som går rundt og glaner, oppdager mange skjulte perler i hager og på tak. Den som hadde et tak!

Mine folk bebor en etasje i et vanlig murhus på enden av en rekke brownstones. Familien i underetasjen har tilgang til en stor, avskjermet hage som de ALDRI bruker. Jeg kikker misunnelig ned og klør etter å få rote litt i jorda.

Huset har en klassisk branntrapp du kan komme ut på ved å krype gjennom kjøkkenvinduet. Den er ikke stor og skal strengt tatt bare brukes ved brann.Da jeg var her sist vår og lille L var nyfødt, laget jeg en liten liksom-hage på branntrappa.

Nå har jeg utstyrt den med med en liten lapp kunstgress for å dempe følelsen av svimmelhet.
Inntil nylig har det lyst gult av fine påskelilijer der. De varte skikkelig lenge siden det aldri ble varmt. Nå må de byttes ut med noe friskere, men det er problematisk.
Det er nemlig et rikt dyre- og fugleliv i Brooklyns bakgårder. Trærne kryr av store velfødde ekorn. De fargerike fuglene er Red Robins og Blue Jays- og på bakken er det katter, rotter og mus.Tatt i betraktning hvor mange mennesker de må dele plass med, er dette overraskende og veldig sjarmerende.
 Merkelig nok er det ekornene jeg kommer dårligst overens med. Er de så søte egentlig? De spiser iallefall alt jeg setter ut. Så langt ser det ut til at bare påskeliljer og lavendel stå i fred. Alle andre fargerike sommerblomster etes opp med stor appetitt- jeg kan jage og bråke så mye jeg vil- ekornene enser meg knapt. Den store flotte "tåren" jeg kjøpte for en uke siden er redusert til en trist kvast.
Fargeinnslaget på baktrappa er det nå Ikea som sørger for. Diverse solcelledrevne, glorete lamper lyser opp om kveldene. Jeg liker "glor". Jeg peker ofte på den gule rislykten for L og sier SOL. Hun rister på hodet.

  89 St Marks, "min" Brownstone, er et godt sted å bo. Senga måles i kvadratmeter, klesskapet det samme, og jeg elsker utsikten fra de store vinduene. Har jeg nevnt at jeg ser Freedom Tower på Manhattan fra hodeputa? Men min husleie kan ikke ha rukket langt i den endeløse rekken av reparasjoner her denne vinteren.
I februar røk fyrkjelen. I mars var det lekkasje i kjelleren. I april dannet det seg en liten innsjø ved inngangsdøra- over det som skulle være et sluk. Og nå, i mai, er det konstatert at hovedvannrøret fra gaten inn til huset vårt har sprunget lekk. Det betyr at vår gate er sperret av og ryddet for parkerte biler . Fire karer og en gravemaskin er satt på saken.
Det betyr også at Kathleen og hennes fem leietakere er uten vann og toalett på ubestemt tid. Huseier har vært ute en vinternatt før. Hun tar alt med stor ro og omtaler det lakonisk som "the joys of life".  Selv minnes jeg vinteren 2011 på Einaren med tre måneder uten rennende vann. Men den gangen kunne doen skylles ned med vannbøtter. Det funker ikke her. Da Jeff som bor i hageleiligheten glemte seg og gikk på do, gikk det ikke lenge før en illsinna kar spratt opp fra hullet i gata . For å hindre gjentakelser er det nå satt opp lapper på alle doer i huset : "No shit".  Oh shit!