Happy hour

Det har gått litt tregt med bloggingen i det siste. Manglende aktivitet betyr ikke mangel på opplevelser. Tvert imot. Noen ganger hoper opplevelsene seg opp og skaper "forstoppelser".

Match.com

Våren har kommet og gått og kommet på nytt. Også denne årstiden byr på ekstremvær med  kald vind og nedbørsrekord. Sist onsdag regnet det så mye at dagen var en av de ti våteste her siden målinger startet.
    Kalde vinder førte til at den årlige feiringen av kirsebærblomstringen i Brooklyn Botanical Gardens sist helg skjedde uten blomstrende trær. Et solid innslag av fargerike mennesker gjorde det til en stor opplevelse likevel. Takk til mine to nevøer som stilte opp for fotografering da disse matchende geishaene trippet forbi.

A Butterfly for Brooklyn

          Samme helg feiret kunstneren Judy Chicago (The Dinner Party) sin 75 årsdag med en fantastisk "gave" til Brooklyn. En stor pyroteknisk performance  lyste opp hele Long Medow i Prospect Park og ga tusenvis av tilskuere et minne for livet. På slike opplevelsesrike dager er det ekstra hyggelig med familiebesøk. Da vi senere så onsdagens varslede ekstremvær, sa jeg så kjekt at det gjør ingenting, for da går vi på Moma. Som om ikke tusenvis av andre turister i byen hadde trøstet seg med samme idé! Det var en  sørgelig klissvåt og endeløs kø foran museet denne formiddagen.Da museumsbesøket var over, var været så "loddrett" at vi tok gul taxi de få kvartalene ned til Broadway og  "Beautiful", en musikal basert på Carole Kings liv og virke. Morgensendinga på tv  samme dag hadde offentliggjort lista over årets Tony-nominasjoner med to mulige seire til Beautiful, så forventningene var store .

     There is no way around it. Publikumet  kan best beskrives som veldig voksent og veldig lettrørt. Som jeg selv. Det var nesten like tårevått inne i salen som det var regnvått ute. Ikke fordi storyen er trist, men for de fleste i salen ble det et uventet sterkt gjenhør med musikken "vår." Lite er mer følelsesladet. Vurderer nesten en runde til..
      Neste spennede opplevelse var å bli med Brooklyn Brainery på ekskursjon til Staten Island.                                                                 Der gikk vi i Madonnas fotspor

9/11 memorial, Staten Island

fra videoen "Papa Don't Preach". Vi fikk se og oppleve ting  turister sjelden snubler over, det er alltid morsomt. I ettertid har jeg sett Madonnas video  på nytt og på nytt, jeg hadde helt glemt hvor utrolig god den unge Madonna var!
         Men mest av alt er det den velsignede følelsen av solskinn, blomstring og sommervarme som preger tilværelsen i Brooklyn akkurat nå. I dag var alle ute. Parken var full av folk. Foran yogasenteret på Flatbush hadde instruktørene lagt mattene sine rett på fortauet og plassert armer og bein i for meg uforståelige, men tilsynelatende uanstrengte positurer.
Ved tegneseriebutikken i Bergen street var det "happy hour." Gratis tegneserier til alle kunder i dag. Like fullt var det ved en av Park Slopes mange sykkelsjapper; gratis sjekk av bremser og dekk. Fortauene var fulle av barnefamilier på veg til parken eller Farmers Market. Her er søskenvogner svært vanlige- de litt større barna har hjelm, sparkesykler og bena fulle av "spring".
Hjemme i Skien lokkes folk ut i gater og hager når vårsola kommer. Fra mitt vindu i fjerde etasje oppdager jeg at varmen lokker folk ut på takene i Brooklyn. Hvor jeg før hadde utsikt over snødekte tak, dukker det nå opp fargerike parasoller, blomsterpotter og lettkledde mennesker. Den som hadde et tak!
Vinduet mitt står oppe hele døgnet nå. Stråleovnen er permittert og julestjernene lempet jeg en stille kveld inn i hagen til en nabo borti gata. Jeg har fortalt om henne på bloggen min før. Nå fikk jeg bruk for hennes tjenester, jeg tror ikke hun kaster planter. Mitt håp er at julestjernene får asyl i hennes urbane villniss.
Noen har på pur f  hengt opp  en plakat på porten hennes.

Den reklamerer for omvisninger i designerboliger. Ikke pent gjort, men jeg kan ikke la være å flire når jeg går forbi. Men dama lar seg ikke affisere og løfter ikke en finger for å fjerne fornærmelsen. Tøft.
 Gjennom mitt åpne vindu hører jeg glade stemmer fra happy hour i restauranthagen fire hus unna. Jeg hører også fuglesang, kjenningsmelodien til isbilen og brølene fra basketbanen på Bergen street. Happy hour over hele fjæla.
 "Mimosa" er sommerens hit når det er happy hour på barene i nabolaget. Det er en blanding av champagne/musserende vin og presset appelsin. Den er sommerlig gul og gjør deg glad. Jeg ser flere serveringssteder reklamere med så mye gratis Mimosa du måtte ønske, hvis du bestiller full meny. Siste utgave av Time Out New York har registrert fenomenet og oppfordrer folk til å bruke hue og ikke bli en belastning for andre gjester og serveringspersonalet.
  Livet som servitør i denne byen er tøft. Du løper beina av deg, er underbetalt og avhengig av tips for å dekke husleia. Svigerdatter J livnærte seg i bransjen da hun først kom  hit. Det resulterte i sangen " The girl behind the counter" der hun synger : "Please don't bother the girl behind the counter. She doesn't want to be there but she's there just the same".



Etter utallige forsøk har jeg endelig fått til å laste opp en video på bloggen. Det kommer garantert flere ettehvert, for jeg er omgitt av talentfulle unge folk  jeg gjerne vil dele med dere. Hadde  jeg kunnet, ville jeg aller helst delt den herlige energien av vårglade Brooklynites som strømmer inn gjennom vinduet mitt nå . Livet smiler denne vårlørdagen i Brooklyn. It's happy hour folks!

The Brooklyn Brainery

Det var J som tipset meg om the Brainery. Da jeg planla oppholdet mitt her, sendte hun meg en link til denne supre kursarrangøren med tilhold et par gater fra der jeg bor.

Opplegget er like enkelt som det er genialt. For en liten neve dollar kan du melde deg på kurs eller foredrag om alt mellom himmel og jord.

"Classes in New York City on anything and everything for everyone" er hvordan de omtaler seg selv. Folk med kunnskaper innen alle områder - fra neuroscience til australske desserter - oppfordres til å melde seg som kursholdere.

Hvert kurs varer et par timer og holdes i the Brainerys beskjedne lokaler. Via  e-postliste får
jeg jevnlig oversikt over "ukens meny", er jeg interessert går jeg inn og kjøper en plass og får umiddelbar bekreftelse. Noen timer etter at menyen er distribuert har de fleste kurs ventelister.
Så langt har jeg fått med meg to kurs. Begge var morsomme - ikke minst fordi lokalet er intimt og det er lett å komme i snakk med de andre kursdeltakerne.
Jeg har vært eneste ikke-fastboende så langt, til tross for at jeg stort sett velger emner som gir meg kunnskap om byen og dens historie.
Nancy som satt ved siden av meg sist hadde bodd i the City i ett år før hun flyttet til Brooklyn. Hun hadde både dag- og ekstrajobb for å klare husleia, og hun rakk aldri å se de mest kjente severdighetene en gang. Nå hadde hun flyttet for tredje gang og delte husleie med en venninne. Derfor hadde begge litt mer penger og kunne si opp ekstrajobbing. Nå skulle de oppdage byen de bor i-  og de ville starte med forelesningen "The New York you never will see" på the Brooklyn Bainery.
Kursholderen Richard var en innfødt i midten av trettiåra. Han hadde jobbet som autorisert New York-guide i en årrekke. Mest hadde han lært ved at han sammen med en vennegjeng i et par års tid hadde lagt ut på oppdagelsesreiser i New York en søndag hver måned.
Deres første plan var å bli litt kjent i alle byens fem bydeler - Brooklyn, Manhattan, Staten Island, Queens og The Bronx.

Etterhvert hadde de funnet sine uventede og kuriøse jordbærsteder som han velvillig delte med forsamlingen.

 Dette var blant de tingene han fortalte om:

 I Harlem finnes det en eldre dame som hver eneste søndag hele året hedrer sin avdøde sønn med gratis jazzkonsert i egen leilighet. Sønnens musikervenner stiller opp gratis, og damen serverer te og kake fra eget kjøkken. Etter flere besøk kunne han fortelle om god musikk og god stemning!

 På utsiden av Staten Island finnes det en skipskirkegård der svære skip kan ses på havbunnen.

  Ved Coney Island ligger det en ekte (havarert riktignok) Yellow Submarine i vannet, bygget av en eksentriker på jakt etter en skatt. 

I en kirke i Upstate Manhattan kan man besøke Mother Cabrinis balsamerte lik etc. etc.

  

    Kursholder Richard var interessert i å høre om nye steder som kursdeltakerne kunne bidra med. For en nysgjerrigper som jeg ble det en morsom kveld som resulterte i opprettelsen av "The Adventure Club", en avlegger av The brainery der deltakere kunne opprette grupper de ville dra på oppdagelsesferd sammen med. 

Deres første møte er om en ukes tid på the Rock, toppen av Rockefeller center. Ved solnedgang. 

Samtlige var enige om at utsikten fra The Rock er mye bedre (og billigere) enn den fra Empire State. 

Siden alle deltakerne bor i byen er temaet ikke severdighetene rundt, men historien bak det flotte Chrystler-taket, samt tips om fotografering i den blå timen og ved solnedgang.

 Det vil koste under hundrelappen og inkludere billett til topps samt en cocktail etterpå.

På denne måten er Brooklyn Brainery og haugevis av andre små community-drevne tiltak med på å gi innflyttere i byen steder å møtes og tilbud om spennende opplevelser. Som ikke koster skjorta.Ved utgangsdøra til the Brainery er det en liten kortterminal. Hvis du drar kortet ditt der får kursholderen to dollar i tips av deg. Du finner the Brainery både på Twitter, Facebook og brooklynbrainery.com.

            Sjarmerende, fascinerende og ikke minst smart. New York på sitt beste. 

     

In a Brooklyn state of mind? Brevet til Hanne.

Via Twitter ble jeg kontaktet av en hyggelig dame fra Stord. Hun skulle på ferie til NY med venner. Hadde jeg tips til hyggelige ting å gjøre? Jeg satte meg ned og skrev et forslag til en dags utflukt til Brooklyn. Siden har flere bedt om det samme.
 Nordmenn tar ofte turen hit. Det slo meg at det kunne være en idé å publisere programmet på bloggen, slik at kanskje flere kan få glede av det ? Jeg skal ikke utgi meg for å være noen ekspert, men jeg er sikkert på at en dag i Brooklyn blir trivelig og minnerik uansett hvilke tips man følger.

Here comes:


Hei Hanne !

Brooklyn er vel verd en hel dag hvis dere har tid til det.Brooklyn ville vært den fjerde største byen i USA hvis den ikke var et av NYs «five boroughs». Den fortjener med andre ord mer enn en snarvisitt med turistbussene fra the City, men dere bør skaffe dere et Brooklynkart før dere starter.

 Jeg ville foreslå å ta subwayen fra Manhattan til Brooklyn Museum (bane 2,4 eller 5 til Eastern Parkway). Gå inn og se et helt spesielt kunstverk som har fast tilhold der. Det heter The Dinner Party og er laget av Judy Chicago m. fl.
Du kan lese om det på nettet. Jeg mener det er vel verd et besøk. Dronning Sonja uttalte i et intervju at det er et av hennes ti favoritt-kunstverk i verden. Så da så!

Jeg går ut fra at sola skinner. Etter museumesbesøket ville jeg derfor  spasere fra Brooklyn Museum forbi Grand Army Plaza og Brooklyn Library og ta en snei inn i Prospect Park. Der kan man bli både vel og lenge, men dere må holde dere på vestsida og gå ut av parken ved 3. street.
Da kommer dere inn i det den fine gamle brownstone-bebyggelsen i Park Slope. Her er det dyrt å bo, og strøket er fullt av kjente navn. Her bor bl.a Paul Auster og Siri Hustvedt  (hvis dere er glade i å lese) Området heter Park Slope fordi det ligger i skråningen  fra Prospect Park ned mot East River. Jo høyere oppe, jo mer eksklusivt.

Dere må selv beregne tid og fart, men jeg vil anbefale dere å gå 3. street helt ned til 3. avenue. På krysset av disse to gatene, i et område som heter Gowanus ligger en matvarebutikk som fortjener et besøk- det kalles grocery-turism. Maken til utvalg skal dere lete lenge etter. Det er faktisk verd et besøk. Dessuten finnes det en helt ok kafé og uteservering på taket, der det er fint å ta en øl i solskinnet og nyte utsikt til Freedom Tower på Manhattan (Ground Zero).

På veg fra parken til 3. avenue krysser dere både 7. avenue og 5. avenue. Begge er smekkfulle av morsomme sjapper og kule vintagebutikker og serveringssteder av alle slag. På 7.avenue vil jeg iallefall anbefale at dere legger turen innom Community Bookstore i nummer 143 - en perle av en bokhandel.Mange av amerikansk litteraturs store nye navn (Siri Hustvedt/Paul Auster/Jonathan Lethem/ Jonathan Safran Foer/ Jonathan Franzen ) har signert sine bøker fordi de bor eller har bodd i nabolaget.

Nede i 5. avenue ligger restauranten Al di La i nummer 245. Makalaust god italiensk mat! Skulle ventetiden på bord være for lang, ligger Le Pain Quotidien vis à vis. Det er en kjede med franske lunsjretter, alltid god kvalitet.

Etter måltidet går dere videre helt ned til Whole Foods i krysset 3 street/3 avenue. Det er ikke egentlig et sted for turister, men for folk som bor her.Sjekk utvalget og ta den ølen på taket (eller hvasomhelst) Sola skinner og dere er sikkert litt slitne?

Nå kan dere bestemme om dere vil fortsette å rusle langs Smith street mot Brooklyn Bridge. Det er på sen ettermiddag/tidlig kveld at denne turen over broen mot det opplyste Manhattan er på sitt aller aller beste. Hvis dere vil gå helt til broa (langt!) er Smith street morsomt.
 Tror jeg ville anbefale en taxi deler av vegen. På denne siden av elven finnes både de tradisjonelle gule taxiene, men også noen lysegrønne. Ikke dyrt- og husk å tipse sjåføren.
 Dere må  avslutte dagen med å gå Brooklyn Bridge mot Manhattan i den magiske skumringen når lysene tennes på motsatt side. Dere vil se noen kjente skyskrapere i mengden. Legg merke til fargen på Empire State building når lysene tennes der. Grønt betyr godvær, rødt det motsatte.
Heder og ære hvis dere gjennomfører. Da kan dere trygt si at dere har vært i Brooklyn.
Enjoy your day!

På Manhattan er det ikke vanskelig å finne spennede gjøremål - mine forslag i farta er å gå Highline, besøke Governors Island eller ta en kveld på Red Rooster i Harlem. Kult sted med underholdning og vidunderlig mat! Må nok helst bestilles, for det er blitt veldig «hot» etter en Obamavisitt. Kokken er svensk!

Håper noe av dette kan brukes,Hanne. Jeg har skrevet i vei, men du tåler sikkert trykkfeil.
Ønsker dere et supert opphold i en spennende by! Setter pris på tilbakemelding :)

Vennlig hilsen fra Vigdis



Clap along

I dag er jeg midtveis.
            Tre måneder i Brooklyn er tilbakelagt. Tre måneder ligger foran meg.

      Lille L har hatt sin første bursdag med gjester og løve-kake og alt som hører til. Den ikke så store leiligheten rommet over tyve små og store gjester. Underholdningen var selvfølgelig i toppklasse, anbefaler at dere sjekker ut "Jeremy plays guitar" på nettet, siden jeg ikke fikser det der med videoer på bloggen min.

 Mormor og morfar var også på besøk. De har begge norske forfedre og jeg serverte kjøttkaker og kålstuing. Det var populært. Kan ikke huske sist jeg lagde det, så takk til appen fra Tine som loste meg trygt igjennom.

                    På spørsmål om hvordan jeg har det er svaret er at jeg stortrives. Både med "zipkode" og med jobb. Det handler litt om å trives med å være så lenge i denne store byen. Men først og fremst handler det om all tiden jeg kan "øse" over det lille barnebarnet. Det gir meg de aller største opplevelsene her.

     Når jeg kommer om morgenen sitter hun klar i pysjen og venter på frokost. Jeg lager tre porsjoner havregrøt. En til henne, en til meg selv og en til lille Taco- en chihuauadame på syv år.

   Mens jeg mater L (som elsker mat og gaper som en fugleunge) snakker jeg alt jeg orker. Jeg sier navn på alle ting på norsk og vil gjerne tro at språket slår rot et sted i det lille hodet.
  Dagene våre er preget av stor ro. Vi skal ingen steder.
Vi synger "bake kake søte" og hun ler og klapper villig med. Klapping er så morsomt!
Størst lykke gjør et dumt lite refereng jeg har i hodet fra barndommens danseskoledager på Lillehammer:
          "Først den ene vei og så den annen vei og sssj og sssj og klapp-klapp-klapp".

Når moren hennes og jeg synger det sammen, blir hun så glad at hun kaster seg bakover i stolen. Den er litt ustø. Bør hun ikke få en Tripp-Trapp?
  Etter formiddagsluren hører jeg hun romsterer i senga. Jeg åpner døra på gløtt og synger de første ordene av sangen før jeg viser meg. L blir ellevill av forventning og hopper i senga. Hun strekker armene mot meg og vil opp, og jeg vet helt sikkert at dette halve året med henne er en skatt jeg skal bære med meg. Alltid.

  Det er de små gjentagelsene som fyller dagene. Visse brytere går vi ikke forbi uten at hun får slå lyset av og på. Visse sanger blir vi aldri ferdige med. Fingre og tær må telles om og om igjen. Egner synger og forteller om skogsmus og røvere. Papirservietter skal rives i biter og flyttes rundt etter ugjennomtrengelige mønstre. Kjøkkenskapet skal sjekkes ut og hvis jeg er uoppmerksom skal hundeskåla tømmes . Jeg kommenterer alt vi gjør og hun babler tilbake.
  Når stemningen er ekstra god ber jeg henne si en norsk lang aaaaaa. Da setter hun blikket i meg og sier alle andre lyder enn aaaa. Både hun og jeg vet at hun erter. Så ler hun når jeg rister på hodet - og nå har hun selv begynt å riste på hodet før jeg gjør det. Hun gjenkjenner rutinene og  kommer hun meg i forkjøpet.
   I baljen plasker hun kan du tro ...
Neste gang jeg blogger skal jeg fortelle om det geniale "Brooklyn Brainery" og "The New York you never will see".
 Denne gangen ble bloggen en kjærlighetserklæring til en liten ettåring. Det må være lov. Men den store byen er jo alltid der og rammer inn opplevelsene våre. Det er her vi sitter på kafé eller går i parken. Her gjør vi innkjøp eller studerer ekornet som spiser opp tulipanene våre på branntrappa.Det er her ambulanser og brannbiler farer hylende forbi akkurat i det det skal soves. Her er vi gjengangere på museet og i botanisk hage. Der er her hun har livet sitt med mor og far. Det er her hun skal vokse opp, gå på skole og få venner.
 Det er her vi klapper i hendene og er farmor og lille L akkurat nå.
 Because we're happy.
Clap along if you feel like that's what you wanna do!

Community Bookstore. The only independent bookstore in Brooklyn to be run by a cat.

Community Bookstore er en liten oase i Park Slope. Den ligger på 7th avenue. Det er fort gjort å gå forbi for den gjør lite av seg. Dette er en uavhengig bokhandel - ikke del av en kjede.  Når du først kommer inn kan du få lyst til å bli der riktig lenge.

Det eneste aberet måtte være den digre katten som har tilhold her. Den er ikke spesielt vennlig. Jeg har faktisk opplevd at ekspeditøren unnskylder seg når jeg kommer til kassa. Katten sover på kortterminalen akkurat nå, kan jeg vente til den flytter seg? Blir den vekket kan den både klore og bite fra seg.
Senest i går var lille L og jeg der med barnevogna. Da lå beistet midt på gulvet uten å gjøre tegn til å flytte seg; vi navigerte rundt hyller og kunder og ingen våget forstyrre dyret. Fascinerende, men jeg vet hvorfor jeg foretrekker hunder.
             Det er flere ting som gjør denne bokhandelen spesiell. Den første er det faktum at det bor mange suksessrike forfattere i nabolaget. Det gjør det enkelt for innehaveren alltid å ha signerte bøker for salg.
    Etter at J og L flyttet hit i 2007 har det vært morsomt å lese litteratur fra området. Til nå har jeg lest Paul Auster, Siri Hustvedt, Jonathan Letham, Jonathan Franzen og Jonathan Saffran Foer. Kona til Foer, Nicole Krauss, har jeg ikke rukket ennå. Lista over kjente forfattere som bor her er sikkert mye lenger.
Det er alltid morsomt med bøker som har referanser til områder man er litt kjent i. Mange av disse forfatterne bruker dette lokalmiljøet som ramme for sine romaner.

  Bakerst i butikken ligger barneavdelingen.Utstyrt med bittesmå Chesterfield-lenestoler. Der sitter som regel minst en nanny med medbragt barn. Det er helt greit å ta bøker ut av hyllene og lese, bare man setter dem pent tilbake.

     Om sommeren står døren åpen til en liten bakhage, og katten kan komme og gå som den vil.
         Community Bookstore har mange arrangementer i løpet av året. Den tar virkelig "community"-delen av navnet sitt på alvor. Det er minst tre parallelle lesesirkler å velge i, foruten den ukentlige presentasjoner av nye bøker. Den gjøres som regel av forfatteren selv." Brooklyn by the Book".
   Det var slik jeg sist onsdag havnet på presentasjonen av Hustvedts nye roman "The Blazing World". Som de fleste ettermiddager var denne kald og hustrig. Knapt tretti personer var møtt opp . Jeg hadde to nyinnkjøpte eksemplarer av romanen i veska, og håpet hun ville signere. Og plutselig stod hun der rett ved siden av meg og pratet hyggelig med folk hun kjente - i følge med ektemann Paul Auster .

 Starstruck!

    I vel en time samtalte Hustvedt (vakker og sympatisk) og vertinnen fra Community Bookstore om boka. Jeg har ikke rukket å begynne på den, men dette var en ypperlig "teaser". Etter seansen inviterte Hustvedt til signering, og nå befinner to signerte eksemplarer med dedikasjoner seg i bokhylla mi her på hybæln. Jeg snakket norsk, sa at vi tok litt del av æren for henne hjemme i Norge også.  Det gledet henne, for Norge var en viktig del av henne. Sa Siri Hustvedt. På klingende bergensk.

Det er fort gjort å gå seg vill i fiksjon og fakta. Har du lest Auster, kan du komme til å tro at du vet en hel del om denne damen.
 I "Winter Journal "forteller ektemann Auster om en kollisjon i Brooklyn.Kona var den som ble mest skadet. Han skriver at sykehuslegen kommenterer hennes vakre nakke som trengte krage, og mens hun snakker til forsamlingen blir jeg sittende og lure på om kollisjonen har funnet sted,og om hun er plaget med nakkesmerter.
 I samme roman forteller han om den norskættede svigerfamiliens juletradisjoner. Det dufter ribbe og surkål fra hver side og han understreker deres iver etter å følge nøyaktig samme mønster hver jul. Jeg nikker og ler.

Da jeg kom hit i januar lå Paul Austers roman "Leviathan"(1993) fremme i Community Bookstore. Den hadde jeg ikke lest, så jeg kjøpte den og har hatt den i veska siden. Her er Siri blitt til Iris, men jeg er like sikker på at det er henne og at alt han forteller om henne stemmer. Nå blir jeg nødt til å gå til anskaffelse av boka til Sophie Calle også, men det er en annen historie.
    Slik hadde det seg at jeg fikk Austers autograf også. Han bladde i mitt litt slitne eksemplar, bemerket at jeg nesten var ferdig og ønsket meg "an enjoyable read" med resten av boka.

Etterpå tenkte jeg på alt jeg gjerne skulle spurt om, og det bildet jeg så gjerne skulle tatt. Men så fant jeg et bilde på nettet av disse to der de nettopp sitter og signerer bøker .

Det er nok tatt for en stund siden, for rett skal være rett, Auster så litt eldre ut. Ifølge ham selv befinner han seg jo også i sitt livs vinter.
 Men akkurat som den fortellestemmen jeg liker så godt, liker jeg selve mannen. Han er likandes. Det er alltid deilig når folk en beundrer "leverer".
Og nå er jeg glad jeg ikke maste om noe,og ikke tok det bildet. Jeg synes det er hyggelig å tenke på at de får leve i fred og ro her. I den nevnte boka "Winter Journal" forteller Auster om livet sitt, med utgangspunkt i alle både synlige og usynlige arr det har gitt ham på kroppen.Han oppgir sin adresse for hver fortalte episode,men når fortellingen går mot slutten ber han om leserens forståelse for at han ikke oppgir nærmere adresse enn Park Slope,Brooklyn. Regner du ikke med at det blir flere flyttelass, Paul?
Men lille L og jeg, vi vet hvor han bor. Vi triller forbi både titt og ofte.Hvis noen spør om adressen vil jeg svare at den får de finne ut sjøl. Men om Paul eller Siri skulle komme ned trappa en dag vi triller forbi, så skal jeg smile og nikke og late som ingenting. Og lagre et mentalt selfie!
                                                        Vi venter forresten spent på at våren skal komme ut av huset sitt også. I munnen til lille L springer det ut nye tenner. Jeg kan foreløpig ikke rapportere det samme om krokus og vårblomster. Jeg har anskaffet et klippekort til Brooklyn Botanical gardens.

Der har de en skråning med påskeliljer som burde stå i fullt flor nå. Den lar også vente på seg.
 Ifølge kalenderen var gårsdagen første vårdag her. Spring has sprung sier reklameplakatene. Not svarer jeg. Kanskje våren har glemt å sjekke kalenderen?
Selv unngår jeg også kalenderen,men jeg vet at jeg snart er halvveis i oppholdet. Foran meg ligger mange spennede opplevelser, de mange jeg har lagt bak meg er på langt nær ferdig fordøyd. Første merkedag nå er ettårsdagen til lille L i slutten av mars. Da kommer mormor og morfar fra Arkansas, tante og onkel fra Minneapolis og vi skal bukke, nikke og neie.
Gid alle barn i verden hadde det like bra som deg. Og meg.

Radioman

    Radioman er en av NYC's "urban legends". Jeg hadde ikke hørt om ham før i går. Sommeren var innom Brooklyn og rolige Prospect Park var omgjort til en travel location for innspilling av en episode av "The Americans". På plenen foran "vår benk" ble det servert lunsj for filmfolka. Da kom denne karen syklende forbi. Måten han ble tiljublet av filmfolka og omtalen av ham i etterkant gjorde at jeg forstod han var en kjendis. 

      Rundt halsen hadde han en diger radio, derav navnet, og for meg hørtes det ut som om han rapporterte live på radio mens han syklet.Gutta på settet var alle tydlig imponerte over ham, de fortalte at han dukket opp på alle set, at han alltid visste hvor det var opptak i byen og når han dukket opp ble han alltid varmt mottatt av stjernene. De mente at han hadde jobbet "in the industry" på ett eller annet tidspunkt, at noe hadde gått feil og at han var blitt hjemløs. 

  Vel hjemme sjekket jeg ham på nettet. Det viser seg at Radioman er såpass av en legende at det er laget en dokumentar om ham med Robin Williams i hovedrollen. Det ligger massevis av bilder av ham på nettet sammen med Streep og Clooney og andre a-kjendiser. Lille L og jeg kan nå skryte av at vi en gang ble totalt ignorert av Radioman i Prospect Park. 

      Mars måned har vært travel. Først var svigerdatter J og jeg i Madison Sq Garden og så konserten med Sting og Paul Simon. Salen var fullstappet, gjennomsnittsalder 50 + og lukta av pot ikke til å ta feil av. Selv kjøpte jeg billettene lenge før jeg dro hjemmefra. Det angret jeg ikke på.  

"I am so happy to play in Sting's hometown" sa Paul da han entret scenen - Sting supplerte med å omtale MSG som " the musical centre of the world." Så spilte de sammen og hver for seg i drøye to timer. Da lille Paul mot slutten ruslet ut på scenen og sang "Bridge over" ville du hørt nåla. Om den så hadde landet i en høystakk.

   Dagen etter var det konsert i Barclay Center her i Brooklyn. Gjennomsnittsalder 25 denne gangen, ingen røyka pot og alle kunne samtlige tekster. The Avett Brothers spillte.

 Full sal her også. Plass til vel 18.000 i salen. I Norge ville vel en slik ansamling av folk fått sitt eget postnummer ? Jeg har skrevet om The Avett Bros tidligere og lagt ut video med deres hit "I and love and you".

 Refrenget : "Brooklyn Brooklyn take me in" utløste selvfølgelig vill jubel da den kom som ekstranummer. 

Jeg har hatt besøk av mine tre strålende søstre siden sist også. De kom med varer jeg ønsket meg hjemmefra: first price kluter, tørrgjær og knekkebrød. Og best av alt: en skikkelig langkost. Nå skal granny-nanny få sving på vårrengjøringa!

   Det er ikke mulig å være i NY og ikke utnytte hvert minutt både av dag og natt. Iallefall ikke for søstrene sisters. I etterkant innrømmer jeg at det straffer seg å oppføre seg som 26 når kroppen er 62. For å gjøre en lang historie (natt) kort : The Gramercy Park Hotel er vel verd et besøk.

      I kveld er det svigerdatter J som har en "gig" (legg merke til hvem som plukker opp nye gloser) her i Brooklyn. I morgen er planen å høre Siri Hustevdt presentere sin nye bok i Brooklyn Library. Jeg har kjøpt boka,tør jeg be om autograf? Vi får se.

    Fredag skal min søte og hyggelige vertinne K og jeg på konsert med pappaen til L.Han spiller med Maria Schneider Orchestra på Lincoln Center .. og slik fortsetter det.

       Noen ganger er jeg kjempesliten. Noen ganger tenker jeg at jeg skal roe ned og få tilbake hvilepulsen. Vanskelig. Men denne onsdags morgenen har jeg fri og tar en mental opprydding i alle inntrykk. Bloggen er en god hjelp.

   I bakgrunnen har jeg på TV som rapporterer fra en stor eksplosjon i Harlem, der to bygninger med tilsammen 15 leiligheter har kollapset. Kamera går tett på bekymrede naboer og slektninger....

          Denne byen er på alle måter så intens og overveldende at jeg forstår  fastboendes  behov  for å beskytte seg og søke indre ro. Tilbud om yoga og meditasjon finnes på hvert gatehjørne. Før jeg dro hit, lekte jeg med tanken på å prøve yoga. Kule folk med yogamatte under armen og kaffekrus i hånda er et vanlig syn her.

      Nå tenker jeg at å bo på Einaren i Skien er rolig og "meditativt" nok i seg selv. Her i Brooklyn er det nettop "the hustle and bustle" jeg vil være en del av. Hvilepulsen kommer fort nok tilbake. En hvilepils er også innen rekkevidde. Med varmen i går kom  uteserveringen på plass igjen. 

                                                       Stay sober!

In the Garden of Eatin'

   Jeg står opp klokka seks de fleste hverdager. Da rekker jeg å kapre dusjen før Menjoo. Hun er student fra Korea.Menjoo  er ung og vakker og trenger følgelig adskillig lengre tid på badet enn jeg .Det sies at koreanske kvinner er verdensmestre i plastisk kirurgi, så kravene til et perfekt ytre er kanskje store.
      Sjefen min er likeglad med hvordan jeg ser ut på jobb. Bare jeg dukker opp i tide og leverer havregrøt og påfølgende måltider i rett rekkefølge og med ikke altfor lange mellomrom er hun happy.
  Nå er vi forresten "on the road" igjen. Fortauene er synlige, benkene i parken er snøfrie og  barnevognlivet rimelig  problemfritt.
    I parken sitter vi litt med nesa vendt mot sola og nyter. Jeg nyter, hun sover. Når hun våkner sitter vi på benken en stund til. Vi har med niste, og parken er full av grådige og nysgjerrige ekorn som gjerne vil ha en smak. Til stor glede for sjefen. Dessuten er det fullt av barn på akebrett, barn som lager snømann og småbarnsmødre på "playdate".
                 Yrende liv, her er det er levelig både for store og små!

       
Sist helg fikk vi en forsmak på vår igjen. Når sola varmer blir alt forandret. Da kryper det fram fra under plattingen skapninger i alle størrelser og fasonger og  farger.Fargeprakten er stor både når det gjelder hår og klær. Det er dette mangfoldet og følelsen av at alt er tillatt som gjør Brooklyn så utrolig sjarmerende.

Søndag er ikke automatisk synonymt med fridag for New Yorkere.Ingen tar vel sjansen på å holde sjappa stengt når folk er ute. Men svigerdatter J har fri, så vi startet dagen på kaffebar.Sola skinte og alle var i godt humør. Lille L er forresten  alltid blid. Tross sin unge alder hun vært på denne kafeén ofte nok til at personalet vet hva hun heter og ønsker henne velkommen.Mitt urbane barnebarn.

     Målet for søndagsturen var en ny mathall i et område av Brooklyn som heter Gowanus. Den er kul og hip og visstnok "bærekraftig". Fremfor alt er den beryktet for et ufattelig vareutvalg og har forårsaket folkevandring. De kaller det grocery-tourism.
Her er slakteren tilbake i butikk, men han er gjemt bak glassvegger så ingenting skal lukte eller virke ulekkert.
  Mye av vareutvalget er fairtrade eller kortreist fra lokale leverandører.Skal vi tro produktinformasjonen har alt vi setter gaffelen i  hatt verdens lykkeligste oppvekst,garantert fritt for antibiotoka,palmeoljer og genmodifisert fór.
Midt i det hele  en liten vinylbutikk og når du tror du har sett alt oppdager du knivsliperverkstedet, avdelingen for trancherbrett og selvsagt det egne kaffebrenneriet.
  Wow!
På taket er det uteservering, drivhus og solcelledrevne vifter for varme dager. Uansett hvor "miljøvennlig"; plakatene med i slagordet " alleviating poverty worldwide" blir likevel kraftløse i denne vrimmelen av varer.
  Jeg har vært i ett og annet velassortert varehus før,men dette tar kaka. Jeg forstår at det har blitt et mål for "grocery-tourism" blant folk i Brooklyn. Det blir garantert ikke siste gang jeg legger turen dit.

Denne matbutikken har gitt et litt slitent nabolag et løft. Kanalen Gowanus, ifølge Wikipedia "one of the most polluted bodies of water in the United States" er nå utstyrt med gangstier og benker. Utsikten til Lower Manhattan  og Freedom Tower er strålende, og du når du forlater stedet med overfylte papirposer skjønner du at du er på veg ut av "the Garden of Eatin'".

Kulda er tilbake. Skuldrene er igjen høye der vi haster gjennom gatene for å komme innendørs. Det skal komme ny snø. Men følelsen er en annen. Nå vet vi at våren som gjorde oss så bekymringsløse og yre hele helga kommer tilbake. Snart. Og vi er klare.

                                                                 Stay hungry!